Kraftverket

Peter Aronsen, Andre Misund og Daniel Barry kan glede seg over ekstra suksess med Stangesauser.

– Sausene våre som vi lager på gamlemåten, kommer det kontant fra Andre Misund på direkte spørsmål om nøkkelen bak suksessen og Innovasjonsprisen. Saken er som følger; man fileterer, kutter, deler og pakker passe store stykkningsdeler, og i andre enden av produksjonslinjen vokser berget av skrog og annen ubenyttet råvare i takt med markedets økende etterspørsel etter Stangekylling. Kloke kokkehoder og kreative markedshjerner la sine små grå i lekker marinade og resultatet ble kraft og saus. Og her tar man absolutt ingen snarveier. Først kokes skrogene og ”de fire store,” altså gulrot, løk, purre og sellerirot. Prosessen tar 16 timer. Deretter reduseres kraften 50 prosent, før det tilsettes fløte, rødvin, sopp, urter og krydder. Alt etter hvilken saus som står på menyen. Sausene inneholder absolutt ikke e-stoffer eller enda verre: smaksforsterker, her i gården går det kun i naturlige og ekte ingredienser. Totalt tar produksjonen 26 timer.

Den travle bonden

Eventyret startet en gang for over 20 år siden da Arnt-Harald Stange fikk en liten flokk kyllinger av en venn. Planen var å ha dem kun kort tid før slakt. Slik gikk det imidlertid ikke, Herr Stange var en travel mann med mange jern i ilden. Kyllingene trippet lykkelig uvitende omkring på tunet, nappet litt gress her og litt korn der. Stange var fremdeles for opptatt med andre gjøremål til å kunne slakte. Da han omsider tok fatt hadde de vokst seg store og fete. At de også var blitt svært saftige og smakfulle satte ham på ideen til det som senere skulle vise seg å bli en solid suksesshistorie. Stange suste av gårde og forela kyllingene sine for diverse prominente kjøkkensjefer på bedre Oslo- restauranter. Interessen var som kjent upåklagelig og merkevaren Stangekylling var født.

Gourmet på restaurantbordet

De store saftige kyllingene ble en foretrukket råvare på restaurantkjøkkenene. Dagens Stangekylling er dobbelt så stor som vanlig kylling, så har den også levd dobbelt så lenge. Kyllingen fôres med mais, hvete og havre. God plass og trivsel er en forutsetning for god kvalitet og smaken som mesterkokkene vet å sette pris på.

Kyllingene ales opp hos tre lokale bønder, leieslaktes hos Prior, før de bearbeides videre på gården. På årsbasis produseres det 650 tonn Stangekylling fordelt på hel kylling, bryst, lår, vinger, vingebog, confit osv. det produseres også andre godsaker som and, andeconfit, kalkun, og villam, for å nevne noen produkter. Samt de nye sausene, som selvsagt også kommer i restaurantpakninger.

– Vi har vårt eget distribusjonsapparat, forteller Misund som mer enn gjerne ser for seg en økning i salg mot restaurant. Det er tunge finske interesser inne på det norske markedet og Misund med kolleger er sultne på og tilbake-erobre markedsandeler på saus og kraft.

Øker på privatmarkedet

– Vi har tradisjonelt solgt 90 prosent til restaurant og 10 prosent til dagligvare. Nå har dette tallet snudd seg. Per i dag går 90 prosent til dagligvare og resten til restaurant, sier Misund.

Firmaet har doblet omsetningen på to år og Misund tror privatmarkedets økende interesse henger sammen med matprogrammer på TV og generell økt fokus på god og sunn mat. Dessuten drives aktiv markedsføring mot dagligvare. Det innebærer kursing og koking og ikke minst smaking. Etter siste salgsturne med sauser ute hos kundene, måtte hele salgsapparatet på slankekur, fortelles det lattermildt.