Siste hoteller før nordpolen

Longyearbyen, Svalbard, 2006: Det første som møter oss når vi kommer inn i uteskohallen påLongyearbyen SAS Radisson hotell er to svære isbjørnhanner. Den ene er en utstoppet med pels, den andre er hovmester fra Danmark. Med skikkelsen til en smed, men ulastelig antrukket i dress, bøyer SAS-hovmester Michael Linnebjerg seg over brettet med velkomstdrinker til gjestene. Gjestene ankommer nemlig som regel bare én gang om dagen. Det er når flyet fra fastlandet lander. Dermed er vel Longyearbyens hoteller de eneste i Norge som kan planlegge innsjekk og utsjekk som etter en klokke. Med unntak av en og annen ektemann som blir kastet ut i vinterkulda, ankommer alle gjestene med samme bussen fra flyplassen. De utsjekkende gjestene dro da allerede med den samme bussen.

Svalbardiansk stilRutinemessig inn- og utsjekk er bare en av de mange aparte kjennetegnene ved å drive hoteller på Svalbard. Ingen kan forlate bebyggelsen uten rifle. Man tar av seg skoene innendørs. Ferskmaten må flys inn.Om sommeren er det evig dag. Om vinteren er det evig natt. Dette er siste stopp før Nordpolen.Her blir det så kaldt som sekst og sytti effektive minusgrader i vind om vinteren. Det er isbjørn i omegn, hvalross, hvaler og seler.
Og det mest eksotisk av alt er at hitkommer nesten ingen overnatingsgjester eller turisterfordi de må. Hit kommer nesten bare de som er her fordi de vil. Og de har reist langt, drømt om det lenge og villig til å betale mye for å få oppleve det.

Eventyrturister
– Våre gjester kommer ikke hit bare for å ha et sted å spise mat og sove mens de er på for eksempel en konferanse. De kommer hit for å oppleve et eventyr!, sier hotelldirektør Ronny Gjøse. Han synes det er et privilegium å bestyre et hotell med så takknemlige hotellgjester og ansatt og der det er slik fokus på kvalitet og opplevelser, ikke bare driften fra dag til dag.
– Det er stas, det er hyggelig. Folk som kommer hit vil oppleve! De vil på hundesledeturer, scooterturer, isbrecruise og gruveturer, se lyset, bare få være her,sier han.
Selv de som jobber her, er her ikke bare for å jobbe. De jobber her fordi de ønsker Svalbard-opplevelsen.

Ansatt for naturen
Det merker Michael i sin jobb som hovmester.
– Vi har flere servitørstilling-søkere som er mer enn overkvalifisert til jobbene, men som søker for å få være nære naturopplevelsene på Svalbard, beretter Michael. Han gikk selv ned fra hovmesterstilling i Stavanger til en servitørjobb på Svalbard for å komme hit. Fire år senere har han sett fire isbjørn, besøkt 80 grader nord med cruise og sittet på en scooter under stjernehimmelen midt ute på et isøde og bare lytte til den komplette stillheten i isødet.
– Kanskje det største jeg har opplevd, sier Michael.
Men han legger til at ulempen med denne naturentusiasmen er at hotellet også får en mengde søkere fra folk som slett ikke har fagbakgrunn, men gjerne vil jobbe på hotell på Svalbard likevel.

Fem år i jobb
Utskiftingen er ikke så stor som en kanskje kunne vente. Michael har vært her i tre år. Resepsjonssjefen, som han har fått barn med, har vært her fem år. Det har også de fleste andre avdelingssjefene, og mange av de fast ansatte som ikke bare arbeider i sesongen.
– Det er lett å få folk til jobbene, bekrefter hotelldirektør Ronny Gjøse.
Selv har han vært her i to år, og har innført en rekke spennende endringer. Selv om turismen til Svalbard langsomt går noe nedover har Ronny skaffet SAS-hotellet og Spitsbergen Hotell, 'Funken', rekordomsetning i fjor, og ble nominert til Årets Unge Leder.Nominasjonen ble begrunnet ikke bare med overskuddet, men også med produktutvikling.
– Hemmeligheten er å kutte kostnader og øke inntektene, sier Gjøse.

Rike turister
Og når man ikke kan skaffe flere gjester til Svalbard, siden det bare går ett fly om dagen, må man som hotelleder i stedet skaffe seg gjester som legger igjen mer penger. Og selge flere opplevelser til hver gjest.
Her har Gjøse, som selv er gammel kokk og kjøkkensjef, lagt stor vekt på opplevelsen av mat. I hans tid er restauranten i det nye hotellet, SAS, fra 1994 blitt omgjort til et mer uformelt,og hyggelig brasseri Nansen, mens restauranten på det gamle hotellet, Funken, fra 1946, rendyrker de hvite dukene og store kandelabrene i restaurant 'Funksjonærmessa'. Barentz Pub, på Svalbard bare kalt 'Puben', har foruten å være en bar med Svalbards berømte avgiftsfrie alkohol også blitt et spiseri med kvalitetsmat hele kvelden.

Monaco og opplevelse
– På denne måten gjør vi hotell til noe mer, til en opplevelse av tid, stilart og god mat.På nyåret står dessuten enda en restaurant klar, med bare ett bord og med utsikt både opp Longyeardalen og Longyearbreen og ned Hioertefjellet.
Her blir det kuvertbestilling på 1500 for syv retter med champagne og vin.
Det er kanskje et slikt sted fyrsten av Monaco ville spist om han kom tilbake. Fyrsten gikk nemlig til Nordpolen i påsken, og hadde med seg et halvt 'hoff' av assistenter, journalister, leger og skitrenere som skulle forberede ham på de milene det er å gå fra slippunktet til Nordpolpunktet.
Fyrsten bodde på Funken, men mange andre Nordpolfarere fortrekker faktisk bed&breakfast, selv om de bruker opp mot hundretusen kroner på selve Nordpolturen.
– Det er nok noe med røffheten, og at det ødelegger opplevelsen litt hvis det for mye luksus før og etter en polferd, sier Gjøse.

Polarjazz og kultur
Konferansegjester og vanlige turister har derimot ikke noe imot å ha det behagelig, og de utgjør en viktig gruppe. En spesiell variant av dem var en ølmerke-gigant fra Singapore som brukte Svalbard for å lansere sitt nye ølmerke. Etter at Nordområdene har blitt nytt politisk fokusområde og polarforskningen fikk et løft har også mange nordiske og norske ministermøter og forskerkonferanser blitt lagt til Svalbard.
En god del kulturarrangementer drar også gjester i mørketida. Foran bluesfestivalen i oktober og polarjazzen i februar er hotellet stappfullt. Dessuten brukes hotellet som scene for flere av konsertene.

De lokale overtar
– Det blir litt slik at lokalbefolkningen 'overtar' hotellet når turistsesongen er over, sier Michael. Turistsesongen varer fra lyset kommer i slutten av februar til båttrafikken tar slutt mot slutten av september. På våren er det mest 'actionturister', som vil bruke scooter, og på sommeren er det mest 'pensjonistturister', som reiser med cruise. Etter den siste 'actionsesongen' igjen med småbåter er over i september, så er det mørketid igjen. Da forlater de fleste turistene Svalbard, og lokalbefolkningen blir igjen: gruvearbeiderne, polarforskerne og de som steller med samfunnets gang, taxisjåførene, rørleggerne, malerne, frisørene, lærerne og alle de andre.
Da er det quiz på puben hver mandag med vinnerresultatene publisert hver uke i lokalavisa, og gjerne de samme kjente fjes kveld etter kveld.
Når Funken er stengt om vinteren er pizzastedet Grillen, vertshuset Kroa, restauranten på Huset og gruvearbeiderstedet Busen de eneste konkurrentene brasseriet på hotellet har på matservering.
Michael opplever også at brasseriet på en måte nå er blitt mer enn spisested for gjester. Stedet kan konkurrere med disse andre stedene om lokale matgjester etter at settingen ble mer uformell enn den var i 'hvite duker'- tiden.

I mitt hjem
– Nå for tiden kan folk gå ut og spise på hotellet også til hverdags, sier han. Hans beste hovmesterminner er da også med lokalbefolkningens bruk av restauranten: det lokale Dame-lutefiskelaget.
– Jeg har aldri sett åtti så gale damer samlet på et sted, det var vilt, ler Michael, med bjørnelatter.
Michael kaller gjestene i hans brasseri for gjester i sitt hjem, og legger på mer ved i peisen med glasvinduer.
– Jeg serverer ikke noe her som jeg ikke kunne servert i mitt eget hus til mine egne gjester, sier han.
Han elsker å servere og gi folk en opplevelse i mat, og kaller seg servitør 'af Guds nåde'. Hver kveld instruerer Michael sine servitører i dagens meny, men hver kveld serverer han også selv.
– Hvis du glemmer hvordan det er på gulvet, da kan du bare takke farvel til denne bransjen mener han.

Mye blåruss
I det samstemmer også hotelldirektøren.
– Misforstå meg rett, men noen ganger føles det som om det er for mye blåruss i hotellfaget. De har fokus kun på tall. Men det handler om å ha et produkt. Å kunne se gjesten i øynene, sier Ronny.
Han har møter daglig med avdelingssjefene, der han spør hvordan det gikk i går og hva som skal skje i dag.
– Hotell er et fag. Du kan kunne så mye økonomi og administrasjon du bare ønsker, men du må også skjønne hva kjøkkensjefen snakker om og hva
resepsjonistene driver med, fremholder han. Selv har han vært i faget i 18 år.

Lang servitørerfaring
Michael har vært i faget i 21 år. Opprinnelig ville faktisk Michael bli smed slik skulderstørrelsen hans tilsier. Men så var han servitørlærling en uke og ble 'huket'. Nå har han vært i servitørfaget i tretten år. Seks år på Raddisson SAS i Odense, fem på danskebåten, fire på hotell i Stavanger og de siste tre på Svalbard. Men i vinter tok han med segresepsjonssjefen Monica og flytter sydpå. Der venter en jobb i Danmark, og avstanden er kortere til besteforeldrene til datteren han har fått på Svalbard.
En annen viktig grunn til flyttingen deres er de høye levekostnadene på Svalbard og økt skatt.For ti år siden var skatten på Svalbard nede rundt ti prosent, såkalt sjømannskatt. I dag er den 'normalisert' til 19, 8, selv om det ikke gjelder overtid. I Danmark er dessuten alt billigere. Melk på Svalbard koster 20 kroner literen. Siden alt må flys inn, er ting i snitt 25% dyrere enn på fastlandet.

Moms og eksport
– For oss er mange av varene mye dyrere på grunn av lang transport, forklarer kjøkkensjef Stein-Ove Johannessen. De er cirka 25% dyrere. Men heldigvis kan alle bedrifter på Svalbard kjøpe varer på utførsel. Smør og ostsom serveres på Longyearbyen SAS for eksempel, er eksportstøttet når man kjøper fra rette leverandører. Teknisk sett blir altså et hotell på Svalbard som en norsk utenriksbåt, en oljeplattform i Nordsjøen eller et hotell i utlandet. Og for gjestene blir ikke denne fordyringen så merkbar, fordi hotellet ikke trenger å legge på moms på tjenester.
Og som kjøkkensjef har Johannessen fått mye skryt for kreativitet og orden i bestillingene. Han bestyrer et vinterlager med tørrvarer og kjøtt, som gjør at det stort sett bare er grønnsaker, fisk og meieri som må flys inn. Inkludert lutefisken.
Til tørrlageret bestiller kjøkkensjefen mat for vinteren. I år går siste båt 8. desember. Da må han sørge for at det er mat nok i seks måneder. Det kan bety stor-bestillinger på opptil 20 paller vin i slengen, 30-40 paller med ulike typer kjøtt. Blant annet kjøpes helejulebordssesongen inn på en gang.

Seig isbjørn
Men i år har kjøttlageret fått en bonus: Stein-Ove har fått tillatelse til å kjøpe felte reinsdyr fra jeger Luis Nilssen, på Svalbard bare kjent som 'Hiawatha'.
Reinsdyret fra fangstmannen er på menyen, men det er ikke isbjørnkjøtt. Man må be om det spesielt, for mengdene er så små.
Selv om isbjørn er totalfredet i Norge så hender det at Sysselmannen (myndighetene) må avlive en ungbjørn. Hvis trikinprøven er negativ, da selger politiet kjøttet til hotellet.
Pengene går til Svalbard Naturfond. Gjestene betaler 195 for en forrett med kokt og brassert isbjørn.
Gjestene må faktisk signere en kontrakt på at de smaker det på eget ansvar. Spiser de opp, får de diplom.
– Men jeg ville ikke anbefalt det smaksmessig. Bjørnene lever jo av sel, mye transmakk. Det er omtrent smaken av gammelt fett, sier Stein-Ove.
– Det er vel som å spise slange i Afrika, sier han.
– Eksotisk. Men ikke godt.

Longyearbyen fra Company town til hotellby.
Overnatting på Svalbard
Longyearbyen SAS Radisson (Hotell) 95 rom
Funken, Spitsbergen Hotel (Hotell) 88 rom
Nybyen 75 rom
Basecamp Explorer 15 rom
Mary Ann`s Polarrigg 44 rom
Gjestehuset 102 20 rom

Historisk er det Store Norske Grubekompani som eide Funken, hotellet som ble bygget til gruvefunksjonærene, og som har en 'gentlemanstil'.Gammelfløya skal neste år pusses opp for flere millioner, og restaureres i sin historiske 'funksjonærstil'.Nybyen Guesthouse var historiske sett innkvartering for gruvebusen (arbeiderne) og er i dag Bed&Brekafast-konseptet i Spitsbergen Travels overnattingsvirksomhet. Radisson SAS-hotellet kom til i 1995, og er faktisk det hotellet som ble bygget til de amerikanske deltakerne i Lillehammer-OL.
Hurtigruten Group eier SAS-hotellet, Funken og Nybyen, som til sammen teller25-30 fast ansatte + sesongansatte. Kun SAS-hotellet har helårsdrift. De helårsansatte samles i den tiden på ett hotell.
Longyearbyen er 100 år i år. Men enda litt eldre enn denne eneste norske bosettinge på 78 grader nord, er Hotellneset. Allerede før man startet gruvedrift i 1906, forsøkte noen å bygge hotell på Svalbard. Men de gav opp, og i dag er det bare navnet på neset igjen. Alle hotellene på Svalbard ligger i dag i Longyearbyen, samt ett i Barentsburg.

Færre turister, flere konferanser.
Turismen til Svalbard har gått langsomt ned de siste tre til fem år, men konferansegjestene øker i år i antall.
En av Longyearbyens mange nyegjester i årvar Norges Autoriserte Revisorers Forbund.
– Vi har kombinert vårt fagseminar om tunge emner som lønnsomhetstyrt regnskapsanalyse, konkurrentsammenlikning og likviditetstyring med fantastiske naturopplevelser, forteller Bjørn Myhrvold, seminarleder.
– Det har vært veldig bra mat og stemning på hotellet, samt en reise med båt ut blant isbreer og et besøk i den russiske, nesten sovjetiske, gruvebyen Barentsburg.
Kombinasjonen var veldig heldig. Før har NARF holdt møter på Gran Canaria. Svalbard er det totalt motsatte, men det var så motsatt at det ble full pott for hotellets del.
– Vi kommer igjen til våren med 40 nye seminarister, sier en entusiastisk Myhrvold. Turen er alt bestilt.
– Den langsomme utflatingen i gjester har ikke gått utover vår drift. Tvert imot har vi hatt økning i antall gjester. Dessuten får det oss til å fokusere på verdien av alt vi kan tilby gjestene, fra opplevelser til vintertøy, og ikke bare på å få flere gjester, men å gjøre hvert opphold bedre.
Han håper dessuten SAS i fremtiden får konkurranse på flystrekket fra Tromsø, slik at flere gjester kan flyes inn.
Selv regjeringen er bekymret for den dalende turismen til Svalbard, ettersom turistnæringen skal være en av tre bærepilarer i Svalbardsamfunnet – sammen med gruva og polarforskningen - og i statsbudsjettet i år fikk derfor Innovation Norway en ekstra million øremerkede midler til å markedsføre Svalbard som reisemål.