Hot siden 1706
På verdensbasis drikkes mer te enn både kaffe, alkohol og brus til sammen. Vi dro til London for en historieleksjon om verdens nest mest populære drikk.
Det er neppe noen byer i Europa hvor det drikkes mer te enn i London. Tradisjonene er mange og historien lang. Der vi nordmenn gjerne slenger en pose i et krus, dynker det med sukker, melk eller sitron og slurper i vei, er ritualene ganske annerledes der vi sitter rundt et bord på Waldorf Hilton i London.
På bordet står det ikke bare en kanne med nøye utvalgt te av riktig merke. Det er også skjenket i «bobler» i glasset, det serveres sandwicher av alle slag og småkaker i flere etasjer. Det er tid for å få en smakebit av britenes Afternoon Tea-skikk og hvem andre er vel bedre til å fortelle om dette enn tiende generasjon Twining, Stephen Twinings.
- It´s all about good, sier Twinings.
Altså både å være god og drikke godt. For du sitter ikke ned med «tiende far i huset» uten å få en dose etikk servert, i tillegg til det bugnende kakefatet og din foretrukne te.
Respekt
Det er, og har lenge vært, en sterk link mellom bærekraft, etikk og business. Alle tre er fundamentalt viktig for Twinings og slurver du med én av de to førstnevnte, så får det høyst sannsynlig konsekvenser for det siste. Kort fortalt handler det om at alle i te-kjeden skal behandles fair.
(Saken fortsetter under bildet)
Det er Ethical Tea Partnership (ETP) med på å sørge for. Partnerskapet bestående av over 20 store te-produsenter, er sagt å være ikke-kommersielt, og er et felles prosjekt for å sørge for en renere te-industri. Det vil si at både te-arbeiderne, bøndene og miljøet de lever i behandles med respekt.
ETP er langt fra den «eneste veien til Rom», men det er naturlig nok den vi får høre mest om på presseturen.
– I bunn og grunn er dette «trading with integrity», sier Twinings.
En rekke strenge krav
ETP omfatter 50 land og over 100 leverandører. Og i tillegg til å være medlem i fellesorganisasjonen slår det over 300 år gamle te-huset fast at deres produsenter og leverandører sørger for at det ikke bedrives tvangsarbeid, at arbeiderne har trygt drikkevann og at alle farmer har nødvendige sikkerhetsanordninger på plass.
Men ETP er ikke en sertifisering, det er et utviklingsprogram. Det vil med andre ord si at Twinings ikke sparker ut noen om de ikke oppfyller alle krav og når alle mål. De hjelper i stedet den aktuelle produsenten med å bli bedre.
Strenge regler
Tilbake til Waldorf Hilton Hotel er det mange meninger om de ulike smakene vi får servert. Det er til og med noen særdeles strenge regler man bør ta innover seg, ifølge Stephen Twinings.
– Ikke klirr med skjeen i koppen. Det er «no no»! Du må heller ikke stappe hele fingeren gjennom hanken på koppen. Hold lett i den, sier han og viser.
Den siste regelen er kanskje et skudd for baugen for mange te-drikkere.
– Man skal ikke ha sukker i svart te. Det er ekstremt feil! Da ødelegger du rett og slett et eksklusivt og nøye gjennomtenkt produkt. Sukker i teen er å trampe på arbeidet til de som har smakt deg frem til blandingen, sier Twinings strengt.
Hotellmagasinets utsendte tar en ny slurk av den svarte teen, og smatter lengselsfullt etter den søte ettersmaken som ikke kommer. Vel vel.
Sju års utdannelse
En av de som får sitt gode, nitidige arbeid ødelagt ved første te-kopp så fort Twinings sjøl er ute av syne, er Philipa Thacker (bildet). Hun har over 20 års fartstid med Twinings og te, og de siste årene har hun vært en av te-husets få såkalte master tasters – en utdannelse som tar opptil sju år.
(Saken fortsetter under bildet)
Hver dag smaker hun og hennes få kolleger på flere tusen kopper te for å sørge for at kvaliteten er så god som den skal være. De forskjellige klimaene te-en vokser i forandres kontinuerlig, så blandingene må justeres hver eneste sesong for å beholde den ettertraktede smaken. Vi møter den høyst profesjonelle te-smakeren i Twinings egen tea-shop på The Strand.
– Det var her alt startet i 1706 med Thomas Twinings. Først grunnla han «Tom´s Coffee house», et sted som var viden kjent for å servere betydelig større mengde alkohol enn kaffe. Datidens gjester på kaffehus var utelukkende menn, for det var så absolutt ikke lov for kvinner å bevege seg inn i noe slikt, sier Thacker.
Dyr vare
Det var med andre ord i jakten på roligere former at te kom på banen. I tillegg til å dempe alkoholmisbruket, åpnet han også for å selge te i løsvekt, slik at det også kunne drikkes hjemme. Plutselig var det også en drikk for damene. Fornemme damer vel og merke, for te hadde fryktelig høye avgifter i starten. Det ble først endret noen Twinings-generasjoner senere.
Thacker forteller engasjert om forskjellene på kinesisk og indisk te, ulike produksjonsmetoder, hva som kjennetegner grønn te, hvilke variabler som påvirker smakene og at de ulike typene må brygges forskjellig. Det er alvor når Thacker prater om te.
Selv sier hun det er umulig å si hva som er hennes favorittype.
– Te er personlig. Hva jeg drikker avhenger av tid på døgnet, form, sinnsstemning og så videre.
Lurer du fortsatt på hva som er verdens mest populære drikk? Det er selvsagt vann.
Denne saken stod først på trykk i Hotellmagasinet 3.2016.