Palmesus ved Oslofjorden

Det er helt stille når båten legger til på nordsiden av det gamle fyret. En utsmykket murvegg med fargerike fisker og ”Villa Malla” i store bokstaver levner liten tvil om at vi er kommet til riktig sted. Selv om de store palmene raskt leder tankene til helt andre breddegrader. Foreløpig er det ikke et menneske å se, men stemningsfull musikk og åpne dører avslører at noe er på gang. Inne i salen står Sonja Lee og vasker gulvet.

- Jeg må bare gjøre meg ferdig her, så kommer jeg ut, sier hun.

Ny isbar

På terrassen sitter Elle Britt Rognerud, lokal bokcafévertinne og journalist, tar en kopp kaffe, og slår av en prat med vertinnen og kollega Hanne. Praten går ivrig om fredning av fyret og uønskede stakittgjerder, og engasjementet er tydelig stort.

Etter hvert begynner også andre gjester å innta terrassen, og Sonja er snar til å reise seg, ønske velkommen, og ta imot bestillinger på drikkevarer.

Snart står også det bugnende lunsj-buffet bordet klart. Staben fra Frelsesarmeens Offiserskole i Asker som tilbringer avslutningsdagen sin Hurumlandet rundt, har for andre år på rad lagt lunsjen til Villa Malla. Det er ingen tvil om at maten faller i smak, også i år.

- Kjempehyggelig sted og nydelig mat, lyder dommen.

Dørene til den nye isbaren i underetasjen er åpnet, og etter å ha testet ut stranda koser fornøyde barn seg med det Sonja omtaler som Hurums største is.

Det skal med andre ord mye til å ikke føle seg velkommen – hele stedet oser av gjestfrihet og en behagelig ro. Men at det kan koke skikkelig en lun lørdagskveld er heller ikke vanskelig å forestille seg. Selv når det arrangeres lukkede fester som bryllup og bursdager, forsøker man i de aller fleste tilfeller å ha deler av Villa Malla åpent for andre gjester.

Sted for kos

For vertinnen er det viktig å understreke at dette ikke er en restaurant. Da de tok skrittet fra restaurant Magma i Oslo og ut til Hurum, la paret de hvite dukene og høye glassene bak seg, og ønsket å skape noe nytt – et åpent rom. For alle. På Villa Malla skal man kunne føle seg velkommen enten man vil spise, ta seg en kaffe, en is eller bare sitte og kose seg i skyggen av palmene eller ta seg et bad. Inspirasjonen har de hentet fra diverse reiser og opplevelser – ikke minst i middelhavsområdet. Og selv har Sonja savnet denne type steder i Norge. Det blir en helt annen måte å drifte på, og hun legger ikke skjul på at hun synes det er mye hyggeligere. Så blir også folk positivt overrasket.

Jan Jensen som er bosatt på Filtvet er blant dem som setter stor pris på nyetableringen. Han mener stedet har mye å si for lokalmiljøet, og synes det er naturlig å ta med seg gjestene sine ned dit.

- Det er veldig bra – jeg har savnet noe sånt her, sier han.

Tilfeldigheter

At det ble Filtvet er helt tilfeldig.

- Vi kjørte ut hit en tur i påsken for to år siden. Porten til denne eiendommen sto åpen, vi gikk inn klatret opp til vinduet, kikket inn og konstaterte at stedet sto brakk, forteller hun.

For å få tak i eieren tok de med en gang kontakt med den lokale Jokerbutikken.

- Og etter ti minutter tok vi hverandre i hånda, forteller hun. Da var saken allerede avgjort – Sonja og Laurent skulle overta Hurum Strandhotell.

Stedet har vært gjennom en voldsom forvandling siden overtakelsen. Slik driften er nå, har man ikke valgt å ta i bruk hotellværelsene, selv om det var med i tankene i begynnelsen. I hovedetasjen er rommet åpnet, og man har fjernet den senkede himlingen og fått den opprinnelige, gode takhøyden fra 1840. I betonggulvet er det støpt inn stjerner med pigmenter som går igjen i bildene på veggen – malt av kunstneren Andreas Nordengen.

- Lyktene er opprinnelig fra Libanon, men en venn av oss i India fikk tegninger og laget kopier, forteller Sonja.

Også de solide, mørke møblene er laget av en venn i India. Ute har plattinger, murer og trapper kommet opp. Fjernvarme hentet fra fjorden sørger for varme i gulvene.

Villa Malla holder åpent hele året, og selv om det er lett å se på det som et typisk sommersted, mener hun det virkelig kommer til sin rett når høstmørket senker seg, stormen uler, det lyser i alle lyktene og peisen er tent.

Priviligert

Det er liten grunn til å tvile på at Sonja vet hva hun gjør, som med sin solide bakgrunn innen kokkefag og restaurantdrift har mye erfaring å bygge på. Før hun og Laurent åpnet Magma i Bygdøy Allé, hadde hun blant annet jobbet for den franske mesterkokken Alain Ducasse og drevet restauranten Pharmacy i London.

Med Villa Malla starter et helt nytt kapittel.

- Det første året har vært både krevende, spennende og veldig godt besøkt, sier hun.

At det ser ut til å slå bedre an enn de hadde trodd, vil hun ikke nødvendigvis si.

- Vi har høye forventninger til det vi gjør, så det har ikke vært over all forventning. Men vi har hatt en priviligert start, sier hun.

Hun understreker imidlertid at det er de neste årene som vi vise om de klarer å levere de hyggelige opplevelsene slik de ønsker og gi stedet det riktige innholdet – med andre ord skapt noe utenom det vanlige. I så fall ser hun for seg at de går noen flotte år i møte.

Hva er å lykkes?

Til å drive et sted som er åpent syv dager i uka året rundt, virker hun uforskammet avslappet. Men samtidig er det heller ingen tvil om at hun vet hva hun vil og jobber hardt for det.

- Vi har tatt store sjanser, og lagt ned alt vi eier og har, sier hun.

Selv om Villa Malla ser ut til å ha stor appell, mener hun det er alt for tidlig å si at stedet vil overleve. Og at hvis man setter seg ned og hviler på laurbærene har man tapt.

Men om hun er en person som må lykkes med alt hun gjør?

- Hva betyr det å lykkes?, sier hun og understreker at hun ikke lar seg motivere av penger, status og materielle verdier.

Men om man ser på hva stedet er i dag kontra det de tegnet ut på matpapir i utgangspunktet, har konseptet blitt 100% identisk.

Ønsker ikke terningkast

Filtvet ligger på Hurumhalvøya rundt 40 minutter å kjøre fra hovedstaden. Moloen med båtplasser gjør stedet godt tilgjengelig fra sjøen, og gjestene kommer i grunnen over alt fra.

- Vi har både lokale, nasjonale og internasjonale gjester, og noen har fulgt oss fra sted til sted, forteller hun.

Villa Malla har også fått bred omtale i både norsk og utenlandsk presse.

Markedsføring utover hjemmesiden er det imidlertid ikke snakk om.

- Det er kun jungeltelegrafen som gjelder, sier hun.

Hun legger også vekt på at de ikke ønsker registrering i noen restaurantguide eller å få terningkast i avisene – nettopp fordi dette er et åpent rom og ikke en restaurant. På den annen side har de inngått en sponsoravtale med Helly Hansen, som får profilert sine antrekk gjennom staben - en avtale Sonja er godt fornøyd med.

På ferie

På lønningslistene står det per i dag et tredvetalls navn, hvorav noen jobber året rundt og andre i sesongene. I tillegg til et solid mannskap som blant annet har blitt med fra Magma, prøver Sonja å bruke mest mulig lokale krefter. Andreas Landsvik som tidligere jobbet på Magma, kom nylig tilbake fra det store utland for å jobbe på Villa Malla – noe vertinnen setter stor pris på. Landsvik var den første norske gutten i Alain Ducasse- systemet, hvor han i løpet av fire år jobbet seg opp fra gratisarbeider til direktør.

Men i vår var han klar for å reise hjem – eller til Dubai.

- Hvis jeg skulle tilbake til Norge måtte det være for å jobbe med Sonja igjen, sier han.

Hun på sin side ville ikke prøve å lokke ham til Villa Malla. Da han ringte henne var imidlertid beskjeden klar: - Hvis du spør meg, er du hjertelig velkommen tilbake.

I dag har han ansvar for hele Villa Malla.

Selv om det ikke er langt fra Bygdø Allé i Oslo til lille Filtvet, er forskjellene store.

- Men jeg savner ikke byen i det hele tatt. Her føler man at man er på ferie uansett om man jobber, sier hun.

Samtidig har det vært en utfordrende prosess å sette i gang, og de har møtt en del motstand under veis. Det har gått på alt fra parkeringsplasser og sjenkebevilling til gjerdestridigheter.

- Det er en kjempestor utfordring å skape noe nytt. Men jeg opplever ofte at når ting roer seg, legger man det bak seg, og det går i glemmeboken. Som en fødsel. Det har vært en trang fødsel, innrømmer hun.