Preikestolen fjellstue - prisvinner med besøksrekord

Preikestolen Fjellstue er bygget i tradisjonelle materialer, men med en helt ny arkitektur. Bygget tar opp elementer fra det røffe Ryfylkelandskapet. Like viktig var imidlertid kravene om universell utforming, samt miljø- og energiriktige løsninger.

Fjellstuen åpnet i april 2009 og er inne i sin første turistsesong. Her er daglig leder i Stavanger Turistforening, Kjell Helle-Olsen, sammen med daglig leder i Preikestolen Fjellstue, Hilde Trøen. 3439 personer overnattet på Preikestolen Fjellstue i løpet av sommermåneden, det er 1569 flere enn i fjor på samme tid.

 ,

 ,

 ,

Hele 3 439 personer overnattet på Preikestolen fjellstue i løpet av sommermåneden, det er 1 569 flere enn i fjor på samme tid. Den positive mottakelsen Preikestolen fjellstue har oppnådd i befolkningen og i media, trekker folk til hytta. Pågangen har faktisk vært større enn det er kapasitet til, og flere har dessverreblitt avvist.

– Vi har økt antall sengeplasser fra 68 i fjor til 144 i år. Selv en dobling av kapasiteten har ikke vært nok, og vi har måttet avvise gjester, sier Hilde Trøen, bestyrer ved Preikestolen fjellstue.

Eieren av fjellstuen, Stavanger Turistforening, reiste allerede i 1949 praktbygget Preikestolhytta, ved starten av stien til Preikestolen. Med årene økte imidlertid behovet for større restaurantkapasitet og flere, og mer moderne, overnattingsrom for helårsdrift. Derfor ønsket de et nytt bygg som kunne drives i tilknytning til den gamle hytta.

Høye ønsker

Målet var et fremtidsrettet, bærekraftig bygg, basert på norske tradisjoner. Bygget skulle være energigjerrig, sunt og med universell utforming. Ikke bare tilrettelagt for bevegelseshemmede, men også for mennesker som ikke tåler avgasser. Derfor er det blant annet ikke benyttet lim i konstruksjonen.

– Vi ville ha et bygg mennesker opplever som godt å være i. Dessuten måtte bygget tilpasses området, være lyst og åpent og med nærhet til det meste, forteller daglig leder i Stavanger Turistforening, Kjell Helle-Olsen. Han føler at de i stor grad har nådd sine ambisjoner.

– Da vi mottok prisen var begrunnelsen for tildelingen noe av det jeg satte mest pris på. Husbanken, juryen og departementet sa at med dette bygget har byggebransjen vist nye veier, og de mente at Preikestolen fjellstue er den mest grunnleggende fornyelsen av trebygg på lang tid. Dette er det største heltrehuset som er bygget i Norge. Jeg håper dette kan bli et signalbygg som kan påvirke byggebransjen i miljøriktig retning, forteller han.

Lokal tilknytning

Preikestolen fjellstue er Stavanger Turistforenings største satsing noensinne. Foreningen er også den stolte eier av Haukeliseter fjellstuer, med over 20000 overnattingsdøgn i året. Den nye fjellstuen skal drives på samme måte, som et fullt bemannet overnattingssted.

– Vi skal servere god, smakfull mat, og får masse fine tilbakemeldinger. Kjøkkensjefen vår, Frode Helberg, anla egen kjøkkenhage like utenfor hytta i vår. Der dyrker han poteter, grønnsaker og krydder. Han er som oss opptatt av smaksrike opplevelser og kortreist mat, forteller Kjell Helle-Olsen.

Egenproduksjonen vil nok aldri bli så omfangsrik at den får betydning i kvanta. Men en trenger ikke store krydderkvasten for å smakssette en liten rett. Dessuten formidler kjøkkenhagen en annen side av fortellingen, betydningen av regional tilknytning. Lokal byggeskikk og håndverkstradisjoner har nemlig vært utgangspunktet for utformingen og valg av interiørelementer. Lokalt levert sponfletting anvendes på skapfronter og skillevegger mot restaurant, det er stråtapet i himling som del av et lydabsorberende sjikt. Stoler og benker er produsert av en lokal, tidligere skiprodusent, mens møbeltrekk er spesiallaget på et lokalt veveri.

Innholdsrik heltrekonstruksjon

Den storslåtte fjellstuen er på tre etasjer. Første etasje rommer frokostsalen, med godt over hundre sitteplasser. Her er også en peiskrok, resepsjon, kjøkken- og serviceareareal. Overnattingsdelen over denne har 28 rom av ulik størrelse, samt sittegrupper. Bygget er reist uten limtredragere eller spiker og ble tatt inn som Norwegian Wood-prosjekt i 2005. Norwegian Wood var en viktig del av Stavanger Europeisk Kulturhovedstad 2008, ble organisert av NAL Ecobox og Stavanger kommune og hadde som mål å realisere 15 forbilledlige prosjekter i Stavangerområdet. Disse måtte oppfylle hovedkriteriene: Innovativ bruk av tre, miljøvennlig materialbruk, lavt energiforbruk og universell utforming.

Helen &,,,,,,, Hard Arkitektfirma AS har tegnet bygget, som er satt sammen av massivtreelementer fra Holz 100 Norge AS. Hovedkonstruksjonen i første etasje består av 15 doble massivtreribber som er plassert med 2,8 meters mellomrom og skåret til for å danne fellesrommene.

Tre bærende bygg

Lyset som strømmer inn i frokostsalen gir en helt spesiell stemning, og utsikten fra værelset er slående. Daglig leder i Stavanger Turistforening sitter ved et langbord og forteller om prosjektet. Han ser ut på vider og vann, og trekker linjene både bakover – og fremover i tid.

– Da Stavanger Turistforening kjøpte den gamle fjellgården Vatne like etter krigen, var området veiløst, og det var ufattelig komplisert å komme inn hit. Senere kjøpte foreningen også nabogården Torsnes, slik at eiendommen totalt ble på 8 000 kvm. Da Preikestolhytta ble bygget i 1949 hadde de så å si ingen ting, i tillegg var landet preget av materialmangelen etter krigen. De startet med å bygge en brakke, lagde taubane fra Lysefjorden, etablerte et sagbruk ved vannet og reiste det praktbygget den gamle hytten er. Samtidig har vi bygningene fra fjellgården fra 1800-tallet. Den rommer en autentisk historie fra 1800-tallets fjellgarder. Når vi klarer det økonomisk, skal den tilbakeføres slik den var opprinnelig, og så kan folk få overnatte der. Da kan gjestene våre velge blant bygg fra tre generasjoner, som hver for seg forteller en viktig del av norsk historie, forteller Kjell Helle-Olsen glad.

I Preikestolhytten er det 45 overnattingsplasser, fordelt på to- og firemanns rom. I den nye fjellstuen er ikke to rom like. Noen har dobbeltsenger, noen har senger i to etasjer. Felles for alle værelsene er nydelig, men enkel, innredning samt lekre bad.

Basecamps

I Stavanger Turistforenings område ved starten på stien til Preikestolen er tre andre unike overnattings- og opplevelsestilbud. Dette er ”basecamps” hvor gjestene sover og bor i naturen.

Trecamp består av fem ulike hytter hengende i trær med gangbruer mellom. Det er soveplasser til 3 personer i hver hytte. På en fjellhylle midt blant trehyttene er det satt opp en felleshytte for matlaging, spising med mer. Ett av trærne er et do-tre. Fra dette er det relativt fritt fall, men med forsvarlig avløpssystem.

I Fjellcamp sover de overnattende i nett som henger i fjellet. Hengehytten er åtte meter høy, i hytta er det fem ulike nivåer å ligge på. De tøffeste kan sove 13 meter over bakken. For å utforme basen måtte Stavanger Turistforening få hjelp fra eksperter på rassikring.

Vanncamp er et hengekøyeanlegg med plass til 15 overnattende like over vannspeilet.

– Målet med basecampene er å motivere barn og unge til å komme seg ut og på tur. Vi prøver å gi de besøkende en naturopplevelse som er så sjelsettene at de for alltid fristes ut på nytt, forteller daglig leder i Stavanger Turistforening, Kjell Helle-Olsen.

Turistforeningen har utviklet aktiviteter knyttet til leirene. Ved å overnatte en natt eller to i hver leir, kan de besøkende få med seg ulike former for klatring og vannaktiviteter. Turistforeningen har også en gammel utleiehytte ved vannet. Den er ideell for mennesker som har lyst til å bo primitivt og nær naturen¸ ikke minst for barnefamilier.

Energi:

En kombinasjon av passivhus- og lavenergivinduer. Klimaskjerm med lite luftlekkasje. Balansert ventilasjon med en kombinasjon av roterende varmegjenvinner og plateveksler. Oppvarming skjer via vannslynger i skifergulvet, som henter varme fra en varmepumpe i Refsvatnet. Det er lagt 200 mm isolasjon utenpå de 250 mm tykke massivtreelementene. Den totale veggtykkelsen nærmer seg 600 mm. Vinduene har en U-verdi på 0,7. Alle materialer er gift- og emisjonsfrie.

Universell utforming

Adkomstveg tilrettelagt for bevegelseshemmede, steinsatt kant og belyst rekkverk som også fungerer som ledeelement for synshemmede. Ledelinje (lys mot mørk skifer) over adkomstplass mot inngangen og inne gjennom resepsjon mot heiser og soverom. Automatisk døråpner på hovedinngangsdør. Hovedfunksjoner som resepsjon, kafé / restaurant / butikk / HC-wc ligger lett tilgjengelige i første etasje. Kafé / restaurant / resepsjon har lave disker tilpasset rullestolbrukere (90 cm høyde). Taktilt kart med plan over bygget og skilter med blindeskrift ved inngang. Kontrast mellom gulv og vegger (skifer/tre) for god orientering. Innfelt belysning i taket følger gangretningen i korridorer. Dører i sterke kontrastfarger med ulik farge for hver etasje gir lett orientering. Fire gjesterom er dimensjonert for rullestolbrukere.