Rica G20 – tross alt
Rica G20 (G’en står for Grensen) skiller seg radikalt fra de omkringliggende bygningene i Pilestredet. Noen av dem er fredet. (Ill.: Petter Yran og Bjørn Storebraaten Architects).
Når vi prater med Harald Renskaug får vi inntrykk av at deres siste hotelljobb er utført med høyere frustrasjonsnivå enn normalt. For deres del har det gått sport i løse floker, som det har vært mange av, både byggteknisk og kontraktsmessig. Her har sannelig entreprenør, tiltakshaver og hotelloperatør hatt flust av utfordringer. Men den 16. april ble hotellet overlevert til avtalt tid, og blir samtidig det første i Rica-kjeden med junior Jan Erik Rivelsrud som hotelldirektør.
IKKE NOE VALG
– Vi leverer hotellbygget med flagget til topps, men legger ikke skjul på at det blir et spennende sluttoppgjør med tiltakshaver Entreprenørbygg Eiendom ved Bent Holm, sier Renskaug.
– Hva har problemene bestått i?
– For det første har spesifikasjonene endret seg flere ganger underveis. I utgangspunktet leverte vi et anbud med tanke på standard funksjonsmessig hotell, noe som ganske raskt ble oppjustert til et moderne forretningshotell. Den omforente prisen endte på 92,5 millioner kroner, og det hadde vi under normale forhold ikke akseptert. Men høsten 2008 hadde vi egentlig ikke noe valg, markedet tatt i betraktning. Det var dessuten forutsatt en 16 måneder lang byggetid. Den ble forlangt redusert til 14.
– Vi hører også at grunnforholdene skapte større vansker enn forventet?
– Ja, uten tvil. Vi vet selvsagt at grunnen i Oslo sentrum er utfordrende, men forholdene vi møtte her, var komplekse inntil det ekstreme.
PROBLEMET ALUNSKIFER
Først støtte entreprenøren på betydelige mengder forurensede masser. Dette er selvsagt helt normalt i hovedstaden.
– Men så?
– Vi skulle ni meter ned, og traff på alunskifer, det vi minst av alt liker. Når alunskifer kommer i kontakt med oksygen, ekspanderer det, og må derfor forsegles. Ellers ville både hotellet og nærmeste naboer få setningsskader i løpet av få år. Dette, sammen med radon og et overraskende høytliggende grunnvannssjikt, gjorde oss litt bekymret. Ikke for det byggetekniske, men økonomien. Grunnarbeidene tok langt mer tid enn planlagt.
Nei, Pilestredet og Lille Grensen i Oslo kan ikke være det enkleste stedet å bygge hotell. Foruten en lite samarbeidsvillig grunn går en trikketrasé med barduner kloss inntil, mens T-banen suser av gårde et sted nede i grunnen. Flere andre hoteller er nærmeste naboer, i tillegg til et internasjonalt nyhetsbyrå. Toleranseterskelen for byggestøy har ikke vært påtrengende. Og det er trangt, fryktelig trangt.
SIGNALPROSJEKT, LIKEVEL
Tross alt er det hele ikke bare elendighet. Hotellet er blitt noe av et signalprosjekt og en drøm i oppfyllelse for det opprinnelige skipsarkitektfirmaet Petter Yran og Bjørn Storebraaten Architects. Linjene til det maritime er helt tydelige.
Entreprenøren på sin side har dessuten ikke gitt opp håpet om bringe prosjektet i økonomisk balanse, kanskje endog med et lite overskudd. Renskaug viser videre til null miljøskader, null ulykker og null etiske brudd.
Nå står hotellet ganske snart klart for sine gjester. Det har blitt et supermoderne bygg omgitt av en gammel bygningsstruktur. Kontrasten er mildest talt slående. Ni etasjer medregnet to underetasjer skulle opprinnelig inneholde 64 gjesterom, men underveis ble det 96.
– Alt sammen på denne lille tomten?
– Ja, jeg våger å påstå at dette er landets mest komprimerte hotell, med romarealer på 11 til 17 kvadrat og badekaminer på 2,1. Vi har fått enormt mye ut av så trange omgivelser, sier Renskaug.
