Dårlig inneklima svekker helsen

Professor Oddbjørn Sjøvold vet det godt. Han underviser til daglig ved Energi og Miljø-linjen ved Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Oslo, og er en av landets fremste kapasiteter på inneklima. Kunnskapene hans bygger på en solid historisk tradisjon.

Syv dager å vente

– Allerede i Mosebøkene kan man lese at menneskene hadde problemer med sopp i hus. Regelen var at dersom det ble oppdaget sopp skulle presten kontaktes. Han var datidens arbeidstilsyn. Rommet måtte deretter ryddes og soppen vaskes bort. Så ventet man i syv dager for å se om den kom tilbake. Gjorde den det, skulle man fjerne den infiserte steinen eller leiren og kaste den utenfor landsbyen. Kom det ennå et nytt soppangrep etter en ny uke måtte hele huset rives, forteller Sjøvold

– Det morsomme er at vi også i dag venter cirka en uke på å dyrke sopp. Og det er til ettertanke at man allerede så tidlig var svært påpasselig hvis man oppdaget sopp i en bygning, mener Sjøvold, som ikke er like imponert over hvordan man håndterer slike ting i dag.

Lærer ikke

Støvsuging med HEPA-filter er best for inneklimaet, mener professor Oddbjørn Sjøvold. (Foto: Hege Fagerheim)

Man ser mange eksempler på at hus den dag i dag bygges feil. Mange entreprenører er ikke så nøye med at alt må være tørt før vegger og tak lukkes. Og svært mange mennesker bor, jobber eller er på skolen i bygg med dårlig luftkvalitet

– Det har med holdninger å gjøre. Men det er typisk at de som bestemmer at noe er greit for en skole, ikke hadde tolerert at det var slik hjemme hos dem selv. Byggforvalteren må ta ansvar for dette, sier Sjøvold bestemt.

Ofte kan han se råteskader etter fuktinntrenging over tid, når han er på befaring.

– Synlige fukt og råteskader skal ikke forekomme i en bygning. Jeg er overrasket over holdningene til loven på dette området. Fukt i bygninger fører til helseproblemer, derfor skal man lytte til tilbakemeldinger fra brukerne. Men det er ofte motstand mot å fokusere på slike ting, det er liksom ikke så farlig, påpeker han.

Sopp i nesa

Men det er farlig. Flere av soppene som først dukker opp i fuktige hus, trives enda bedre i en menneskekropp.

– Noen av soppene er svært uheldige for mennesker fordi de liker seg best i 37 grader, og det er som kjent kroppstemperatur. Puster man inn sporer fra slike sopper kan det føre til alvorlige helseplager, sier Sjøvold.

Når hus er syke blir også folk syke. Høye verdier av støv, soppsporer, bakterier og CO2 gjør at mennesker, store som små, trives dårlig.

– Typiske symptomer på dårlig inneklima er tørre slimhinner, irriterte øyne, hud og hals, tung i hodet, hodepine, tørste og konsentrasjonsproblemer, forteller Sjøvold.

Det fins gode og enkle metoder hvis man ønsker å sjekke om det har vært vannlekkasje eller fuktinntrengning i et hus. Man kan gå inn i veggen med måleinstrumenter, man kan måle fuktigheten i huset – hvis det er høy fuktighet uten at det er mennesker til stede er det noe galt.

– Eller man kan bruke sin egen nese, ofte kjenner man det på lukten hvis det er fuktskader og med litt trening kan man lett kjenne igjen lukten av soppangrep, sier Sjøvold.

Selv har han ofte opplevd å se synlige råteskader etter fuktinntrengning over tid. Og har man med et soppangrep å gjøre kan konsekvensene bli svært alvorlige for de som holder til i bygget.

– Det er viktig å ta slike ting de rette veiene, fordi en utbedring fort kan koste ganske mye penger, sier Sjøvoll.

Han minner imidlertid om at syke mennesker koster enda mer.

 

Vaskeråd for bedre inneklima

Du trenger verken ingeniørkunnskaper eller grønnsåpe for å skape et godt inneklima. Det holder langt med rent vann, en god mikrofiberklut og en støvsuger med et filter som stopper det fineste støvet fra å blåse ut i rommet igjen.

Hege Fagerheim, Høgskolen i Oslo

Professor Oddbjørn Sjøvold mener støvsuging med HEPA-filter er aller best hvis du vil sikre godt inneklima. Det beviste professor Sjøvold da han møtte en husmor til vaskeduell for en tid siden. Den skeptiske damen var bevæpnet med skureklut og såpevann, mens Sjøvold møtte opp med mopp, mikrofiberklut og vann.

Etter vaskeøktene ble det foretatt målinger av gulvflatene og resultatetet viste en langt større forekomst av bakterier der husmoren hadde brukt tradisjonelle vaskemetoder. Forklaringen er enkel, ifølge den seirende professoren.

- Når man vasker overalt med våte kluter, gnir man skitten i et tynt lag utover hele gulvet. Fuktigheten gir gode vekstvilkår for bakterier. I tillegg tørker et dårlig inneklima ut slimhinnene våre. Da greier de ikke å stoppe bakterieangrep like effektivt, og vi blir lettere syke, oppsummerer Sjøvold.

Han har bevist gjennom en større undersøkelse i skoler i Nord-Trøndelag at renhold har enorm innvirkning på inneklimaet. Målinger av luften i flere hundre rom, før og etter rengjøring etter Sjøvolds anbefalinger (OS01-metoden, se faktaboks), viste store endringer i luftkvaliteten. I tillegg meldte brukerne som oppholdt seg mer enn fire timer i rommene om færre plager og økt velvære.

- I tillegg til å hindre fukt og råteskader er godt og riktig renhold den viktigste metoden for å sikre godt inneklima, sier Oddbjørn Sjøvold.

 

OS01-metoden

1. Rydd. Et rotete rom blir ikke rent!
2. Støvsug. Men bare hvis du har en støvsuger med HEPA-filter. Uten dette er støvsugeren din en støvbombe, og du kan like gjerne la være. Med filter er støvsuging det beste du kan velge, også på gulvflater, tak og vegger.
3. Bruk tørrmopp på tørre flater. Den tar alt støv som ikke sitter fast.
4. Bruk våtmopp på flekker. Fjern flekker som har festet seg ved å bruke fuktmopp direkte på flekken, men ikke bruk såpevann og dra våtmoppen over hele gulvet. Da kliner du skitt og kjemikalier utover hele flaten, og når kjemikaliene tørker virvles de opp i lufta som fint støv. Resultatet blir at de tørker ut slimhinnene dine og du blir lettere syk. Det beste er rent vann på moppen.
5. Tørk godt. Føler du at du må vaske på gamlemåten med klut og grønnsåpevann, eller våtmoppe overalt, sørg i alle fall at du tørker gulvet godt etterpå.
6. Bruk mikrofiberkluter av god kvalitet.
7. ...og i tillegg til riktig rengjøring, sørg for:

· God utlufting

· Lite fukt

· Temperatur mellom 19C og 21C (forsøk viser at mental yteevne senkes med 20 prosent når temperaturen øker fra 20 til 25 grader)

 

Bachelor i Energi og miljø i bygg

Ved Høgskolen i Oslo tilbys nå Bachelor i Energi og miljø i bygg, som en del av ingeniørutdanningen. Professor Oddbjørn Sjøvold har vært en drivkraft for å få til studiet, og nå jobbes det med å få på plass Mastergrad også. Studiet har som mål at kandidaten skal kunne påta seg og på sikt lede arbeid med å sikre helhetlige løsninger for bygg og byggeprosess slik at løsningene tilfredsstiller kravene til energibruk, indre og ytre miljø, funksjon og økonomi. Studiet legger vekt på å fremme tverrfaglig kompetanse og ferdigheter i kommunikasjon, samarbeid, ledelse og prosjektstyring.