Mindre renhold etter røykestopp

– For 30 år siden var det vanlig med kontorrenhold hver dag. Men det var også nødvendig, ikke minst fordi mange ansatte røyket både på sitt eget kontor og på møterommene, sier fagsjef Nils Fredrik Foss i ISS, som står for renholdet i 10 000 norske bedrifter, i en pressemelding.

Røykingen skapte flere problemer.

– Det var grisete rundt askebegrene, og på gulv og pulter var det tobakkssøl etter folk som rullet sigarettene selv. Nikotinen satte seg over alt, og når vi vasket rant det brunt nedover veggene. I dag er det lite som fester seg på tak og vegger, sier Foss.

Det er som natt og dag å renholde kontorer med og uten røyking, mener han. Bedre ventilasjon er en annen årsak til at renholdsbehovet er blitt mindre.

– Ventilasjonssystemene vedlikeholdes også oftere, slik at de ikke selv blir en kilde til forurensning. Samtidig er man blitt mer bevisst på å velge materialer som avgir mindre svevestøv, sier han.

Lite treffsikre

I dag har de fleste arbeidsplasser rengjøring av kontorene én gang i uka.

– Da snakker vi om kontorene, ikke toalettene. På de fleste større arbeidsplasser rengjøres toalettene hver dag, som for 20 år siden. Fortsatt er det et problem med at mange menn bommer på målet. På det punktet tror jeg ikke det har vært noen utvikling siden toalettet ble oppfunnet, sier han.

Toalettet er også det ISS får flest klager på fra kundene.

– I motsetning til de store, har mindre bedrifter sjelden besøk av renholdere daglig. Disse bedriftene har som regel avtale om renhold to eller tre ganger i uka, så der får vi ikke tatt toalettene oftere heller. Og noen synes jo det er litt lite. Selve kontorene og møterommene er det vanlig å rengjøre én gang i uka, sier Foss.

Bedre planlegging

Redusert vaskebehov og mer effektive rengjøringsteknikker har gjort at renholdskostnadene er blitt mye lavere.

– Et kontorbygg på 500 kvadratmeter vil i dag ha en renholdskostnad på rundt 80 000 kroner i året, inkludert periodisk hovedrengjøring. Omregnet til dagens pengeverdi og lønnsnivå for renholdere, ville prisen for 30 år siden vært over det dobbelte, sier han.

Han mener enda mer kan spares hvis renholdsfaglige folk deltar i prosjektering av nye bygg og rehabilitering av eksisterende.

– Harde gulv i stedet for tepper forenkler renholdet, det samme gjør vegghengte toaletter. Og man bør tilrettelegge arbeidet for renholderne ved at det er enkel tilgang til bøttekott og at det er mulig å utføre utvendig vinduspuss uten sertifikat som tindebestiger, sier Nils Fredrik Foss i ISS.