Advarer hotellene mot tilgjengelighetssommel
 |
| – FN-konvensjonen gjør ikke forskjell på bygg, transport eller annet. Alt skal uansett være tilgjengelig, sier NHF-forbundsleder Eilin Reinaas. |
NHF har kjempet for Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i over 13 år. Loven inneholder krav om tilgjengelighet til bygg og anlegg, uteområder og transportmidler, og det gjøres ingen forskjell på offentlig eller privat eie. Nå holder det ikke lenger med beklagelser og lovnader om bot og bedring ”så snart som mulig”. Heretter kan ethvert tilfelle av utilgjengelighet rettsforfølges.
NYE BYGG, FORELØPIG
– Vi er fornøyd med at det endelig er vedtatt en lov, men vi er ikke fornøyd med omfanget. Det vil si at det ikke er satt forpliktende tidsfrister for eksisterende bygg, sier forbundsleder i NHF, Eilin Reinaas.
FN-konvensjonen lurer imidlertid i bakgrunnen, og den skal ratifiseres av Norge. Norsk lov må harmoniseres i forhold til dette, og det er antydet om to års tid. Da vil tilgjengelighetshensynet også omfatte eksisterende bygg.
Reinaas nøler ikke med å advare hotell- og reiselivsnæringen mot sendrektighet. Mange offentlige kurs- og seminararrangører er allerede forpliktet til å velge fullt ut tilgjengelige hoteller og fokuset vil bli forsterket. Universell utforming blir med andre ord en forutsetning for å delta i konkurransen, så hotellenes egeninteresse av å følge med i timen burde være åpenbar. Dersom de venter for lenge vil de ha tapt i markedet.
– Dere gir dere ikke før både nytt og gammelt er oppdatert?
– Nei, og heller ikke FN-konvensjonen gjør forskjell på dette. Eller på bygg, transport eller annet. Alt skal uansett være tilgjengelig, opplyser Reinaas.
Hun oppfatter lovvedtaket fra 10. juni bare som en god start. Heretter har enhver som mener seg utestengt og diskriminert anledning til å klage, ikke bare mot byggherre, men også de som driver virksomhet i bygget. Fram til nå har sistnevnte gått fri.
OFFENTLIGE FØRST
– Hvilken strategi har NHF lagt opp til? Skal flest mulig tilgjengelighetssyndere hales i retten?
– Nei, men vi har helt opplagt saker klare for sending til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Målet er å få flest mulig bygg og publikumstilbud universelt utformet. Vi ser for oss et tilgjengelig samfunn i løpet av en 20-årsperiode, men da er vi i det optimistiske lunet, sier Eilin Reinaas.
Øverst i bunken finner vi offentlig eide bygg med stort publikumsbesøk.
– Vi mener at skoler, rådhus og andre store, offentlige arbeidsplasser og signalbygg må være de første til å tilpasse seg lovverket. Reiselivsbedriftene befinner seg imidlertid ikke langt nede i bunken vår.
Eilin Reinaas tror ikke NHF får mindre å gjøre framover i sin pådriverrolle, men vil heller ikke overdramatisere.
– Mange tror vi er ute etter store, kostbare enkelttilpasninger, men det er langt fra riktig. Det mest provoserende for oss er småtingene, de som krever små og enkle tiltak. Vi oppfatter dem som et hån, med beskjed om at her er man ikke ønsket, gå videre. Hindringene vi snakker om er menneskeskapt, i motsetning til grus og stein i naturen.
MILLIARDENE SVIRRER
De første beregningene på hva universell utforming bare på byggsiden vil koste, stammer fra 2005 og lød på svimlende 80 milliarder. Året etter kom et annet analysefirma med nytt tall, 10 milliarder.
Nå er analytikerne brakt tilbake til nye høyder, for i Odelstingsproposisjon nr. 45 (2007-08) antydes et behov for inntil 84 milliarder, men da er også 61 milliarder til transportrettede tiltak tatt med. Universell utforming av bussholdeplasser, gang- og sykkelveier, jernbane- og t-banestasjoner og annen infrastruktur har aldri vært beregnet før her til lands.
Ikke til å undres over, sies det i proposisjonen at de involverte departementene vil komme tilbake med nærmere utredninger om det økonomiske. Det eneste som synes klart pr i dag er at både offentlig og privat sektor står foran milliardinvesteringer. Kartlegginger har nemlig vist at andelen publikumsbygg som oppfyller kravene til universell utforming sannsynligvis er tilnærmet null.
HVA ER UNIVERSELL UTFORMING?
Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. (The Centre for Universal Design, North Carolina State University, USA/Rådet for funksjonshemmede 1997/Miljøverndepartementet 2007)
Universell utforming innebærer at bygninger, omgivelser, transportmidler og produkter utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, på en likestilt måte. Alle skal kunne bruke samme løsning og oppleve seg som likeverdige samfunnsborgere. Forskjellsbehandling gjennom separate løsninger for enkeltgrupper skal unngås.
HVORFOR ER DET VIKTIG?
* Funksjonshemmede diskrimineres og stenges ute fra samfunnet i stor grad.
* Universell utforming er et politisk satsingsområde i Norge for å sikre funksjonshemmede full deltakelse og likestilling.
* Arbeidsmetodene er inkluderende og demokratiske, med vekt på medvirkning.
* En utforming av samfunnet som tar hensyn til hele livsløpet og til mangfoldet i befolkningen, gir allmenne løsninger av god kvalitet.
* Det er god samfunnsplanlegging og god samfunnsøkonomi å utforme ordinære løsninger for alle.
* Utformingen er bærekraftig og man slipper fordyrende tilleggsløsninger.
