Kaptein Hartwig

NB: «Det store intervjuet» er en ny spalte hvor vi setter av ekstra god plass til intervjuobjektet. Dette er den første saken i portrettserien.

Foreløpig er Wilhelm Hartwig hotelldirektør uten hotell. Skjønt uten og uten. Hotellkroppen står jo der på Jernbanetorget, men på innsiden er det meste under oppbygging. Mer om det lenger ned.

Først skal vi bli bedre kjent med Oslo-mannen Hartwig. Og det er langt fra tilfeldig at han endte i hotellbransjen. Ja, kanskje er det ikke engang helt tilfeldig at det er nettopp han som skal stå til rors på Amerikalinjen når det åpner våren 2019 heller.

– Jeg kan huske at jeg hadde en drøm om å drive et hotell i Spania da jeg var liten. Begge foreldrene mine har jobbet i helsesektoren, men faren min hadde faktisk to sesonger som potetskreller på Amerikalinjen på 60-tallet. Etter hva jeg har hørt, var det ganske vanlig på den tiden. Han snakket litt om det da jeg var liten, at han hadde lyst å drive innen hospitality, så de turene der var nok veldig spesielt for ham. Jeg har egentlig ikke tenkt på det før jeg kom inn i dette prosjektet, men det kan nok ha påvirket retningen min, begynner Hartwig.

– Kom dere ut og jobb!

Det var likevel først da han begynte å studere hotelledelse ved Campus Kristiania, at «veldig mange brikker falt på plass.» Han er i det hele tatt full av lovord om skolen som i dag heter Høyskolen Kristiania. Men teori er teori. Skal man få en riktig opplevelse av hotellbransjen er det kun én ting som gjelder: Praksis. Det skjønte Hartwig veldig raskt.

– Jeg begynte å jobbe et halvår ut i studiene og det må man nesten. Ut og jobb! Det er mitt tips, gløder det fra 36-åringen.

Underveis i studiene var han konferansevert på Royal Christiania og resepsjonist på både Gabelshus og Savoy. Lenge før den tid var han bellboy på Plaza. – Da får du smakt på magien i bransjen, smiler han.

Underveis i studiene var han en av få utvalgte som fikk «speed date» en samlet norsk hotelledelse. Morten Thorvaldsen fra Thon var der, Hurtigruten var der, det samme med Simen Haare fra First og Roar Ingdal, den gang direktør i Norlandia Hotels & Resorts. Hartwig imponerte samtlige. Eller som han selv beskriver det:

– Jeg var heldig og fikk velge først.

Det er lite sannsynlig at det faktisk handlet om flaks, men Hartwig kunne i alle fall velge hvor han ville. Valget måtte imidlertid tas den dagen. Den karismatiske trønderen Ingdal gjorde valget enkelt.

– Har mye å takke Norlandia for

– Det som var ekstra gøy med Norlandia var at det var en trainee-stilling på hovedkontoret, ikke en klassisk stilling på ulike steder i hotelldriften. Jeg syntes det virket veldig spennende og på den tiden var også Norlandia ganske store med rundt 40 hoteller, forklarer Hartwig.

Ingdal hadde ironisk nok byttet jobb da Hartwig begynte i sin jobb, men han ble der totalt i sju år.

– Jeg må understreke at jeg har masse kjærlighet til Norlandia og jeg lærte masse der. Jeg har også møtte mange flinke folk der, blant annet var Terje Ropstad min sjef der i noen år, Henrik Berghult kom derfra, samme med Solveig Voldheim (samtlige med toppstillinger i Nordic Choice Hotels i dag). Jeg fikk tidlig muligheter, utfordringer og ansvar, og jeg føler jeg fikk gjøre nye og spennende ting hele veien, forteller han.

Og det tok ikke lang tid før han fikk teste sine egne «svømmeferdigheter».

– Sommeren etter jeg startet fikk jeg være direktør på Storslett mellom Tromsø og Alta, et hotell som er åpent fra mai til august, med fokus på bussene til og fra Nordkapp. Jeg fikk ansvaret for å ansette mitt eget crew og løse ting på min egen måte. Det var kjempemorsomt og kjempeslitsomt, minnes han.

I løpet av de hektiske månedene i nord mistet han ti kilo han egentlig ikke hadde, men fikk samtidig erfaringer han absolutt ikke ville vært foruten. Erfaringer han fortsatt har meget god bruk for.

– Jeg har fått prøve meg som leder for mennesker som kanskje var dobbelt så gamle som meg. Det gikk fint det altså, men jeg tror det handler om ydmykhet og respekt for kunnskapen som finner der. Og det er læring jeg fortsatt bruker. Møter med mennesker er min motivasjon, eller min «drive». Det er det som gir meg aller mest energi. Og da er dette en perfekt bransje, for jeg møter ufattelig mange fine folk hver dag. Det er hovedårsaken til at jeg er i hospitality-bransjen den dag i dag.

Tilstedeværelse er viktig

Han beskriver seg selv om en sjef som liker å være tilstede.

– Møtene med mennesker skaper hele dynamikken og jeg liker å være tilstede. Det er alfa og omega å være «på pulsen» og kjenne stemningen, både blant de ansatte og gjestene.

Den filosofien er minst like viktig i motgang som i medgang.

– Jeg tror på å hilse på folk, være nysgjerrig og stille spørsmål. At det har en effekt. For det å ta ting ved roten før det får utvikle seg er viktig. Da kan det å oppfatte en stemning i rommet være helt avgjørende, for det er ikke noe som er mer kontraproduktivt og demoraliserende enn en arbeidskonflikt som får «surre og gå». Kanskje er det ikke så mye mer enn en kjapp prat eller et klapp på skuldra som trengs for å «løse» det heller, tenker han høyt.

– Et utrolig potent prosjekt

Om et års tid er det altså de ansatte på Amerikalinjen i Oslo som forhåpentligvis skal få gleden av dette. I tillegg til en rekke ansatte, får også kaptein Hartwig ansvaret med å forvalte både hotellet i seg selv og stemningen knyttet til ordet Amerikalinjen. Det tar han ikke lett på.

NB: Saken fortsetter under bildet.

– Først og fremst er det en oppgave man går til med stor ydmykhet. Det er en del av vår felles kulturarv og det er så rikt. På den ene siden har du jomfruturen i 1913, med immigranter som skulle søke et bedre liv og følge drømmene sine i Amerika. Men du har også avslutningen på 70-tallet hvor det var et cruiseskip for rike mennesker. Det er så sammensatt og en så utrolig potent historie. Jeg har følt mye på hvordan vi respektfullt, smakfullt, men samtidig progressivt skal forvalte dette. For dette skal ikke bli et museum med gamle Amerikalinje-effekter. Det er ikke der vi skal. Det skal være et fremoverlent hus, for mennesker i bevegelse. Den gang linjen startet var det fattigdom i denne byen og nesten 900 000 mennesker dro. I dag er det mennesker som søker seg hit, og de menneskene i bevegelse skal vi ta hånd om, gløder det fra Hartwig.

10 av 10

Og når målet er å ta imot mennesker i bevegelse, så kunne knapt beliggenheten som «vokter» av Jernbanetorget, vært bedre.

– Her er det konstant bevegelse og beliggenheten er 10 av 10. Vi blir et utgangspunkt for å oppdage Oslo. Det som er ekstra spennende er at det handler om å børste støvet av et ikonisk bygg. Vi skal bringe liv inn i bygget, for det fortjener posisjonen som en naturlig møteplass i Oslo, fortsetter han engasjert.

NB: Saken fortsetter under bildet.

Det er cirka ett år til åpning, dere trenger mye folk og du sier at du jakter de aller beste medarbeiderne i Norge. Det er store ord og kanskje vanskelig å få?

– Ja, men det finnes utrolig mye flinke folk. Ikke bare innenfor vår bransje, men jeg opplever stadig at også folk utenfra synes det er en kul bransje å være i. Så er det noe med hele bakteppet vårt og det historiske aspektet, jeg tror det vil appellere til mange. Når vi snakker om Amerikalinjen så skaper det en interesse og glød hos folk. Og det er det vi vil ha. For meg handler «de beste ansatte» om å være genuint opptatt av servicerollen. Man trenger ikke å ha en tradisjonell hotellbakgrunn eller en hotell-cv. Vi vil ha ansatte som ser gjesten, som vil andre vel, som kan skape øyeblikk og berøre følelsene til gjesten. Det er helt nødvendig, for vi er jo bransjen for følelser, sier Petter Stor…, nei unnskyld, Wilhelm Hartwig.

Vil fenge Oslo-folk

Apropos store ord. De neste er ikke noe mindre.

– Min ambisjon er at vi skaper gode møter for gjestene, enten det er med oss eller mellom gjester selv. Da må vi treffe de som vil omfavne dette med «folk i bevegelse» og som nevner Oslo i samme åndedrag som London og New York. De vil vi ha. Det er jo nettopp den fantastiske energien som oppstår, når ulike mennesker og sjangre møtes, som alle de store byene er tuftet på. Det er mangfoldet som skaper spennende plasser, nærmest fosser det ut av Hartwig.

NB: Saken fortsetter under bildet.

Også når det gjelder hvem gjestene blir, har direktøren gjort seg betraktninger.

– Jeg tror vi kommer til å ha mange bevisste gjester. Gjerne litt bereiste og internasjonale gjester, som er interessert i unike opplevelser og «hidden gems». Jeg tror vi får en del reisende som vil oppleve det lokalbefolkningen gjør. Derfor blir hele F & B-operasjonen vår viktig, restauranten, baren og klubben. Vi må fylle de stedene med folk. Oslo-folk. Klarer vi det, at det syder av liv, kommer også de 122 rommene våre ned. Da trenger de ikke å spørre oss om hva som er den kuleste restauranten eller klubben i Oslo, sier han ambisiøst.

– Tiden er moden

For det å kapre hjertene til Oslo-folk er ekstremt viktig for Oslo-mannen Hartwig.

– Jeg mener vi absolutt er et etterlengtet hotell på Oslo-scenen. Hele «approachen» vår er veldig annerledes enn det et vanlig kjedehotell tenker. Vårt ønske er å skape et hotell- og restauranthus som setter det bankende hjertet til Oslo på kartet. Gjennom spennende partnerskap og sterk lokal forankring skal vi skape liv i et område som har vært ganske dødt. Bare se på Youngstorget. For 10-15 år siden var det ikke folk der, men nå er det det kuleste stedet du kan dra til på en fredag i Oslo. Jeg håper og tror mye av det samme skjer i vårt område. Tiden er moden for det. For oss, mener Hartwig.