Slik ser framtiden ut for Oslos utelivsnæring

24. oktober arrangerte Næringsetaten for første gang seminar om hordan fremtiden ser ut i Oslos utelivsnæring. Arrangementet i Oslo rådhus var fulltegnet og spekket med innlegg fra foredragsholdere som så på hovedstadens utelivsnæring fra ulike perspektiv, heter det i en pressemelding fra Næringsetaten i Oslo kommune. 

Bruker penger på uteliv og restaurant 

Utelivet er en viktig næring for Oslo, med rundt 1300 skjenkebevillinger og 17.000 arbeidstagere. Næringsetaten ønsker å skape en møteplass for erfaringsdeling og relasjonsbygging med utelivsaktørene.

– Vi opplever at våre mål i stor grad sammenfaller med utelivsnæringens. For å ha et uteliv som er trygt og seriøst og som styrker byens attraktivitet, må vi jobbe sammen med næringen, sier direktør i Næringsetaten, Britha Røkenes.

Hvor lenge vil pengebruken holde koken?

Ine Oftedahl, direktør for datatransformasjon i DNB, hadde analysert kortbruken vår. Hun forventet at vi nå skulle ha redusert utelivsforbruket, men til tross for rentehevinger og prisstigning bruker vi stadig mye penger på uteliv og restaurant. 

Med unntak av stengningsperiodene under pandemien, har pengebruken bare økt siden 2019.

– 20 prosent av kronene som går til uteliv i Norge, legges igjen i Oslo. Menn mellom 20 og 45 år står for 70 prosent av dette, sa Oftedahl.

Menn som er ute på byen drikker i henhold til DNBs kortbrukstall tre ganger så mye alkohol som kvinner, men hevder at de spanderer en del av dette. Og det er på Frogner man spanderer mest, noe som kanskje henger sammen med at de med høyest lønn også bruker mest på uteliv.

Spørsmålet er hvor lenge dette kan vare.

– Nordmenns sparerate ligger nå på minussiden, opplyste Oftedahl.

 – Generelt er det et utfordrende klima for oppstartsbedrifter nå. Det er vanskelig å hente kapital, noe som igjen gir færre arbeidsplasser. Vi vil nok se at flere bedrifter går konkurs fremover sa Siw Andersen, CEO i Oslo Business Region (OBR). 

Mye fest og moro

OBR jobber blant annet med internasjonal profilering av Oslo. Selv om Oslo har en sterk merkevare, er det stor global konkurranse, ikke minst fra Stockholm og København. 

– Internasjonalt oppfattes ikke Oslo som et sted med pulserende natteliv, ei heller som en konsert- og festivaldestinasjon. I utlandet oppfattes heller ikke Oslo som et sted for kulturelle opplevelser for de som bor her. Dette er stikk i strid med hvordan oslofolk selv opplever det, og vi er stolte av hvor mye fest og moro hovedstaden kan by på. Inntrykket der ute av Oslo som matdestinasjon, er imidlertid mye bedre, forsikret Andersen.

Nettopp den høye anseelsen Oslos restauranter nyter godt av, ble fremhevet i panelsamtalen der Fridtjof Seeberg - daglig leder i Skaal Matbar, Jørgen Hansrud - daglig leder i We Come In Peace og Veslemøy Hvidsten - daglig leder i Nektar Vinbar deltok sammen med direktør i Næringsetaten, Britha Røkenes.

– Men kanskje er vi litt sidrumpa; det er ikke så enkelt å etablere noe helt nytt her, mente Hansrud. 

Det er en økende trend at store selskaper, også utenlandske, eier utesteder i Oslo. Hvidsten har nettopp startet sitt andre sted som familiebedrift, og tror små eiere har livets rett på grunn av sin egenart.

Seeberg er opptatt av at kreativiteten må få blomstre ved oppstart av nye steder. Han nevnte også at det positive med de store, sterke eierne er at de presser de små til å drive best mulig. Oslo kommune er opptatt av mangfoldet, skjøt Røkenes inn. Alle var enige om at pandemien har vist oss betydningen av at vi har steder å gå ut og treffes på.

Lang ventetid på ny skjenkebevilling 

Da en av Næringsetatens ansatte i publikum stilte spørsmål om hva som er frustrerende ved etaten, ble det snakk om alkoholreklame. Røkenes uttrykte forståelse for at deler av alkoholregelverket kan virke rigid og utdatert.

– Vi lytter til innspill fra dere i næringen og spiller inn forslag til endringer til lovgiverne, men kommer ikke bort fra at kommunene og Næringsetatens jobb er å håndheve regelverket som gjelder, repliserte hun.

Avdelingsdirektør Anders Aurmo i Næringsetaten holdt innlegg om skillet mellom det politisk bestemte og Næringsetatens kommunale forvaltning av dette.

– Stadig flere av søknadene om serverings- og skjenkebevilling som kommer inn til etaten er helt nye konsepter, for eksempel en bilbutikk som ønsker å tilby et glass musserende vin til handelen. Det er ikke forenlig med dagens alkoholpolitiske handlingsplan for Oslo. Skjenkebevilling skal gis til skjenkesteder, ikke butikker. Så kontakt oss for råd før dere planlegger å bygge spaavdeling med skjenking, ikke vent til bygget står klart, oppfordret Aurmo.

En annen viktig beskjed fra ham:

– Skal du beholde skjenkebevillingen din etter at det har kommet inn nye eiere, eller prosentandelene fordelt på eierne endrer seg, må kommunen få beskjed innen 30 dager. Ellers må du i verste fall vente i tre måneder på behandling av ny skjenkebevilling.