Konferanse-stedet «Smakfulle Rom» har møterom på låven

Dyrene er for lengst kastet ut av låven på Asak Søndre Gård i Sørum. Nå er det konferansegjester det går i for ekteparet Stine og Hans-Ove Kirkeby. I vår åpnet de konferansegården «Smakfulle rom» med fokus på matopplevelser og personlig service. Det betyr imidlertid ikke at det ikke bedrives landbruk på gården.

For rett nedenfor den totalombygde låven som i dag inneholder et flunkende nytt kjøkken og topp moderne konferanseutstyr, står det rundt 1000 gris i eget hus. Gården er en av 13 såkalte purkeringer i Norge, enkelt forklart et samarbeid mellom ulike gårder og bønder som hver seg har forskjellige funksjoner i grisens livsløp. Noen driver med formering, et annet sted huser de drektige purkene, men andre har fødebinger. Tanken er at alle gjør maks ut av det de er gode til. Hotelldelen kom faktisk som en følge av lave grisepriser.

– Det var rett og slett griseprisen som gjorde at vi satset på konferanse og hotell. I tiden hvor vi satset og startet opp grisehuset, sank prisen på gris drastisk. Vi måtte ha flere bein å stå på, sier daglig leder Stine Kirkeby.

Null erfaring

Hun sier rett ut at hun var lei av å stable regninger.

– Jeg hadde tenkt på å gjøre noe annet i lang tid, og siden jeg er glad i både å lage mat og å ha folk på gården, så ble det dette. Riktignok hadde vi null erfaring fra hotelldrift, men det får vi nå, smiler hun.

Ektemannen Hans Ove tar seg alt av gårdsdrift etc, mens hun har hotelldelen. I hvert fall i hovedsak.

Det var tilbake i 2004 at ekteparet tok over en tradisjonell gård og de neste 12 årene har i hvert fall ikke vært kjedelige.

– Ja, det har vært en reise med opp- og nedturer det. Oppturene er at det har gått bra, mens nedturene stort sett har handlet om økonomi. Det er tøft å satse på noe og så oppleve at prisene på det du har satset på faller, sier Kirkeby.

Større enn hun trodde

Stine sier hotelldelen har blitt noe annet enn det hun så for seg.

– Vi hadde hele tiden tenkt at vi skulle bruke denne låven, men egentlig så jeg for meg at det skulle bli noe mindre. Og jeg hadde heller ikke tenkt så nøye over at jeg kom til å få så mange ansatte. Det er egentlig det vanskeligste også.

Rent faktisk dreier det seg rundt 10 årsverk, inklusive lærlinger. Det er et minimum ifølge Kirkeby, og i det ligger det at det kan bli flere.

En av de ansatte er markedssjef Hege Kvervavik. Det er også hun som tar oss med rundt og viser oss hotelldelen. I dag handler det om 24 senger fordelt på 15 rom. Det er relativt beskjedent i antall og det kan bli større.

– Vi skulle gjerne hatt flere rom, men vi ligger i et NLF-område så forutsetningene for å bygge dette var å holde seg innenfor eksisterende bygningsmasse. Men det er muligheter for å gjøre ting som øker de tallene, men det må være litt kløkt rundt det.

Fantastiske omtaler

Nå har de vært et drøyt halvår i drift og gjestene gir gode tilbakemeldinger.

– Vi må kunne påstå at vi har strålende fornøyde gjester, og de er fornøyde med både stedet, maten og rommene. Vi får ofte høre at «det er så deilig å komme inn her, jeg får lavere skuldre med en gang». Det er det vi vil at de skal føle. Vi vil at det skal gi en herskapelig følelse, men uten å være så herskapelig, hvis du skjønner. Det skal ikke være for fint, men heller ikke for røft. Ordentlig er nok ordet som beskriver det best.

– Jeg husker du sa til meg i starten at vi skal gjøre det skikkelig, skyter Hege inn.

Og skikkelig har det blitt. Det er ikke tatt noen snarveier.

– Når gjestene sier det er hjemmekoselig og at sengene er så behagelige, så er vi veldig fornøyd, sier Stine.

Og det er for så vidt ikke det eneste gjestene sier. På TripAdvisor har de i skrivende stund åtte anmeldelser. Seks har gitt 5/5 og to har gitt 4/5.

Ord som dette er det som varmer aller mest:

«Var her med en liten gruppe fra jobben i to dager. Kan vel ikke si at jeg hadde helt trua når ombygd låve og Sørum komme i samme setning. Men skulle vise seg at jeg tok helt feil. Fine rom, bra møterom og veldig bra mat. Ikke minst var de som jobbet der opptatt av å yte god service. Selve lokalene er veldig fine og det er lagt ned masse arbeid for å få dette så bra. Anbefales.

Bedre får det nesten ikke blitt.

Kortreist er ikke hovedpoenget

De to damene tar oss med videre inn i frokostrommet. Det som er annerledes her er buffetfølelsen er fullstendig fraværende.

– Vi vi formidle følelsen av en søndagsfrokost eller en 1. juledags-frokost. Derfor har vi ikke buffet, vi dekker opp på bordet, så må man sende maten til hverandre og aller helst snakke sammen. Det har vært en greie for meg, jeg vil ikke at gjestene skal løpe fra stasjon til stasjon.

Maten gjestene får servert er i all hovedsak hjemmelaget eller kortreist. Baconet har de laget selv og på dager med klart vær kan du se gården hvor de henter eggene. Ja, til og med kokken er kortreist, selv om det siste er mer eller mindre tilfeldig.

Men jeg har lyst å legge til en ting her, skyter Hege inn.

– Det er faktisk ikke at ting er kortreist som er hovedpoenget. Vi vil heller ha kvalitet enn at det er så kortreist. Det er mye viktigere, sier Hege. Det er Stine helt enig i.

– Det som er alfa omega med folkene vi henter på matsiden, er at de brenner for mye av det samme som oss. Ta kokken vår for eksempel. Han har startet sitt eget med Villa Sole. Han vet hva det ligger i å bygge opp noe og være grunder og i startfasen. Han skjønner oss. Det er en utrolig god erfaring å ha med seg, fortsetter eieren.

Må treffe

Og det er selvsagt ekstra viktig å treffe med ansettelsene når man er såpass liten. En ansettelse får mye større betydning enn på et stort hotell med mange ansatte.

I dag er det kokken Kim Krogstad som styrer kjøkkenet. Da vi kommer innenfor svingdørene er han i full aksjon for å lage lunsj til tre sultne grupper på sitt flunkende nye kjøkken. På lunsjmenyen står det langtidsbraisert svin, syrlig løkkrem, syltede beter, potetmos og egenpuffet svor. Det lukter suksess.

Vi sveiper inn i peisestuen, videre til resepsjonen og opp til konferanseavdelingen i andre etasje. Det første som slår oss der er hvor naturlig lyset fyller de store lokalene. I taket har de bevart de store trebjelkene. Møbleringen ser dyr ut. Navnene på de ulike rommene er selvsagt ikke tilfeldig utvalgt; kornlagret, treskeskuret og høyloftet.

Brygger på noe

Vi traver videre på solide tregulv ned til kjelleretasjen hvor de har laget garderobeanlegg for de som er på dagskonferanser, og som trenger en dusj, eller å skifte. Der nede er det også litt ekstra plass som de ikke helt vet hva de skal bruke til.  

– Her er det utviklingsmuligheter i alle fall, sier Stine. – Spørsmålet er om vi skal bruke det til egenproduksjon av noe, for eksempel øl. Det er mye man kan produsere når man har gode folk rundt seg. Egentlig skulle vi ikke grave ut dette i det hele tatt, men da vi stod her med graveren så var det veldig enkelt. Dern gangen snakket vi om en vinkjeller, men er det det kundene vil ha? Vi vil jo gjerne ha det de vil ha, tenker hun høyt.

Foreløpig ligger det an til ølbrygging, uten pub.

– Ølbrygging er i hvert fall en gårdstradisjon og det passer veldig fint i resten av konseptet. Vi må tenke på hva som gjør oss attraktive, fortsetter hun.

Unike opplevelser

Vi tar en ny tur innom resepsjonen hvor én gruppe er på vei inn og to andre på vei ut. Det er en god dag å drive konferansehotell på.

– Vi har mange bedrifter innenfor en times reisevei. Det er mye besøk fra Oslo.

Stine korrigerer oss raskt når vi antyder at små bedrifter er primærmålgruppen.

– Nei, det vil jeg ikke si, for store bedrifter har små avdelinger. Og vi kan både huse dem over en natt eller to, eller ta imot for dagskonferanser.

Skal gjestene sove over får samtlige gjester en unik opplevelse.

– Alle rommene er forskjellige, både i form, farge og størrelse. Fellesnevneren er gode Jensen-senger og allergivennlige dundyner og sengesett fra Høye, sier Kirkeby.

Det er imidlertid en annen detalj Stine er litt ekstra stolt av. Hun fisker opp telefonen for å demonstrere.

– De aller fleste har jo en «firkant» med seg som gjør at de kan spille musikk.

Etter litt tilkoblingsutfordringer smyger det vakre svenske toner fra Laleh ut av de integrerte høyttalerne. Hun smiler.

Hva så med prisen?

– Det har kostet. Jeg ser det har stått 25 millioner noen steder, men det er nok mer. Så har vi da også fått et solid bygg vi er veldig stolt av og som det er mulig å utvikle videre, smiler Stine Kirkeby.