Kongen av luksus

(Denne saken ble først publisert i Hotell- & restaurantmagasinet 2-2016.)

Overdådig, majestetisk, stormannsgalskap og pompøst. Det er mulig å bruke alle disse ordene om det såkalte seilet – lenge omtalt som verdens eneste sjustjerners hotell. Det har vært et symbol på Dubais enorme pengebinge (og bruk) siden åpningen i desember 1999 og er den dag i dag en av verdens mest omtalte og fotograferte bygninger.

Dubai hadde ikke vært Dubai uten Burj Al Arab og derfor har Hotell- & restaurantmagasinet snudd omtrent hvert eneste sandkorn i den omkringliggende ørkenen for å få innpass. En rekke med mailer, telefoner og tilfeldigheter senere står vi i resepsjonen og hilser på Elena Voitinskaya, Marketing & PR Coordinator. Ikke bare ønsker hun oss velkommen, hun gleder seg sågar etter sigende til å vise oss herligheten.

Spise med fiskene

Dermed loses vi opp rulletrappen fra resepsjonen, forbi de flotte akvariene, opp til første etasje hvor gjestene enten kan handle i særdeles eksklusive butikker som Graff og Ahmed Seddiqi and Sons, eller sette kursen videre inn i den omfangsrike hotellkroppen.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det første den ukrainske PR-kvinnen vil vise oss er sjømatrestauranten Al Mahara hvor veggene er erstattet av et gigantisk akvarium fra gulv til tak. Vi i Hotellmagasinet er ikke marinbiologer, men vi mener vi så både hai og djevelrokke i lokalet som ligger under havnivå.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Al Mahara er et perfekt sted å være på en romantisk date. Ikke bare serverer vi fantastisk mat, men vi har for eksempel en pakke hvor det under måltidet kommer ned en dykker med skilt. Hva som står der blir opp til hvert enkelt, sier Voitinskaya.

Bordene er plassert rundt det runde akvariet, men for mer private anledninger er det også mulig å bestille egne rom med egne akvarier.

Stadig i utvikling

Vi strener videre, forbi en liten lounge med sigarskap og andre «forfriskningsmuligheter». Bak hver eneste dør som åpnes møter spektaklulære gulldetaljer oss. Uttrykket «her er det ikke spart på noe» er forslitt, men på sin plass.

Noe som tidlig slår oss er duften. Ikke bare er det tunge odører som fyller neseborene, men det er også skreddersydd fra avdeling til avdeling.

Vi trer ut av nok en gullbelagt heis og i det vi passerer den nyrenoverte restauranten Bab Al Yam og går ut på baksiden, opplyser Voitinskaya at hun ikke vil at vi skal ta bilder i nordlig retning. Grunnen til det er at hotellets nye «north deck» er under konstruksjon. Gjestene her vil også kunne nyte to svømmebasseng, ett med saltvann og ett med ferskvann og «California style bars».

– Det kommer til å bli helt fantastisk. Vi er fortsatt under utvikling. Hele tiden. Sånn må det være, forteller Voitinskaya, entusiastisk.

Det lille av kritikk som kommer mot Burj Al Arab går nemlig på at hotellet har vært litt utdatert. Sånn går ikke upåaktet hen i disse kretser.

(Saken fortsetter under bildet.)

Gullbar

Elena klakker videre på høye hæler mens hun snakker om nok et nytt prosjekt: Barprosjektet «Gold on 27».

– Det blir «gold touches» overalt. Dessverre er heller ikke dette ferdig nok til å kunne vises frem.

Ferdig er imidlertid legendariske Al Muntaha – restaurant og sky view bar. Dette er den høystliggende restauranten i det enorme byggverket, plassert i den velkjente utstikkeren i seilet.

(Saken fortsetter under bildet.)

Hun ler da Hotellmagasinet påpeker at vi har hørt uttrykket «amazing view» utallige ganger tidligere, men at det sjelden har vært mer på sin plass enn dette. Det er virkelig fantastisk, fortryllende eller andre beskrivende adjektiver. Panoramautsikt er det i alle fall.

Har du nok penger kan du sannsynligvis ha stor glede av å sitte her hele dagen og nyte både soloppgang og solnedgang.

Vi legger nesten ikke merke til de eksklusive detaljene på bordene eller at det sitter flere grupper gjester rundt i lokalet som nyter sin «afternoon» tea. Ser du ut mot venstre ser du Palm Jumeirah hvor blant annet Atlantis ligger, og til høyre er downtown Dubai hvor verdens høyeste bygning Burj Kalifa ikke akkurat er vanskelig å få øye på.

Ufattelig luksus

Neste område vi får se er rommene. Eller ordet rom kan du bare glemme. Dette er suiter i ordets rette forstand. Ingen er like. Alle har individuelle detaljer, samtlige går over to etasjer og svært få rom er under 200 kvadratmeter.

(Saken fortsetter under bildet.)

De klassifiseres i suiter med to soverom, tre soverom, samt såkalte presidential- og royal suites. Det sistnevnte er det to av, men vi får audiens i en av suitene med tre soverom. Luksusnivået er vanvittig, og det å vite at det altså er to nivåer over dette er nesten ufattelig. Det er gulldetaljer på kraner og speil. TV-en er omkranset av gull, det samme med speil og rammer. Badevekten er selvsagt gullforgylt, uten at det gir påslag på vekten.

– Dette er bare helt sykt, hvisker jeg til den medreisende, med et håp om at den ukrainske PR-damen ikke er stødig i norsk. For det er ordet sykt som oftest popper opp i hodet underveis i visningen.

Prisene avhenger av etterspørsel, sesong og en mengde andre faktorer. Kongesuiten ligger rundt 70 000 dirhams, eller rundt 170 000 norske kroner. Per natt.

Vi lar kameraet gå, mens vi fordøyer prisen.

– Alle suitene våre har 24 timers butler-service og innsjekken vil foregå enten i butlerområdet i den etasjen du er plassert, eller på selve rommet. Ikke i resepsjonen som normalt er.

Privatliv er med andre ord inkludert i prisen. Det samme er også parfymeflasker og eksklusive produkter fra Hermés. Den gullforgylte iPad-en med hotellets logo, må du derimot levere tilbake før du drar.

Mye russere

På båndopptaket kan du faktisk høre undertegnede både le og sukke opptil flere ganger. Vi har vært på noen fantastiske hoteller, men dette så overdådig og ekstravagant at latter blir den mest naturlige reaksjonen.

Men hvem bor her?

– Forskjellige folk. Både kongelige og vanlige folk som vil ha en spesiell natt. For tiden er det blant annet mye russere som bor her, sier ukrainske Elena. – Jeg har en russisk gjest som kun bor her alene i kongesuiten, ler hun.

I andre etasje er kontoret det første som møter oss. Innover til venstre er det først en liten stue, et soverom, garderobe og et nytt bad. Til høyre ligger en ny stue og «the master bedroom», naturlig nok med speil i taket. Det er fast takst på alle master bedrooms, mens de kongelige suitene har roterende senger i tillegg. Helt ytterst i retning mot byen har gjesten mulighet til å trene, samt et enormt omkledningsrom.

– Da går vi til Talise, som er SPA-avdelingen, sier hun og setter fart. En side er kun for damer og en side er kun for menn. Svømmebassengområdet er felles, forklarer hun.

Ingen konkurrenter

Apropos dette med «verdens eneste sjustjerners hotell» sier hun følgende:

– Offisielt er det jo bare opp til fem stjerner for hoteller i verden, så for å være ærlig er det mer en merkevare. Det er luksus, det er ikonisk, men offisielt er det «kun» fem stjerner, sier hun ærlig.

Og det er ingen andre steder i verden med en samling av flere femstjerners hoteller enn i Dubai. Og flere er både under bygging og i prosjektloopen.

Hva tror hun om Dubai om ti år? Er det ikke skumle tider både Dubai, og andre oljeavhengige stater går inn i? Den pr-skolerte damen smetter galant unna spørsmålet.

– Dette hotellet har ikke konkurrenter for å være ærlig, hverken her i Dubai eller i resten av verden. Det er verdens mest fotograferte bygning. Sheikh (Mohammed bin Rashid Al Maktoum red. anm) tar vare på hotellet, for det tilhører ham. Vi har fortsatt så mange prosjekter som er på gang og som viser at han tar vare på det.

Hun fortsetter med å fortelle om nye prosjekter, om hvor mange henvendelser de får daglig om visninger og hvor multikulturell Dubai er. Det er ikke konkurranse, gjentar hun.

Egen nanny

Vi nærmer oss slutten av vår tilmålte tid, men først viser Voitinskaya oss både treningsavdelingen, biblioteket, biblioteket med snooker-bord og barneklubben med egen nanny.

– I denne avdelingen er det mange kinsesere som liker å være. De har visst fått smaken på snooker, ler hun. Og her inne kan for eksempel spa-gjester ha barna sine mens de har en behandling, sier hun og peker mot barneklubben.

(Saken fortsetter under bildet.)

Besøket rundes av, håndtrykk og kort utveksles, før vi sklir ned rulletrappen mot resepsjonen.

– Dette var hinsides fett, sier jeg til min medreisende idet vi spaserer ut av dørene, for foreløpig siste gang.

Det er kanskje ikke en veldig kultivert måte å beskrive et av verdens desidert mest luksuriøse hoteller, men tro meg; det er så absolutt dekkende.