NHO Reiseliv:
Den økonomiske situasjonen i reiselivet 2025
Stor usikkerhet i verden og økonomiske krevende tider påvirker også reiselivet. Det er stor variasjon når det gjelder reiselivsbedriftenes markedssituasjon og framtidsutsikter.
Den økonomiske situasjonen for norske reiselivsbedrifter er preget av lage marginer og usikkerhet. Mange reiselivsbedrifter forteller at bookingene kommer senere, og at gjestene legger igjen mindre penger. Forslaget om en ny skatt på overnatting skaper også bekymring i reiselivet.
Analysen er hentet fra NHO Reiseliv.
Store variasjoner i markedssituasjon og utsikter
NHO Reiselivs medlemsundersøkelse for mars viser at det er stor variasjon i hvordan bedriftene vurderer markedssituasjonen og framtidsutsiktene det neste halvåret. Halvparten melder om tilfredsstillende markedssituasjon. 33 prosent beskriver situasjonen som god, og 17 prosent beskriver situasjonen som dårlig.
Det er store regionale forskjeller. Færrest vurderer markedssituasjonen som god i Buskerud (13 prosent) og Innlandet (19 prosent), mens flest melder om god markedssituasjon i Troms (60 prosent). Dette har sammenheng med at Troms har vinter som en tydelig høysesong.
Innen servering og uteliv oppleves situasjonen dårligere enn i reiselivet som helhet. 21 prosent av serveringsbedriftene og 28 prosent av utelivsbedriftene betegner situasjonen som dårlig.
Halvparten av bedriftene (49 prosent) forventer at markedssituasjonen holder seg uendret de neste seks månedene. 34 prosent forventer bedring og 17 prosent forventer nedgang. Sommersesongen er høysesong for mange reiselivsbedrifter, og det er ikke unaturlig at mange forventer oppsving etter en lang vinter. I serveringsbransjen er det tro på at situasjonen skal ta seg opp, mens innen uteliv forventer nesten 1 av 3 bedrifter ytterligere forverring.
Driftsmarginer langt under snittet for norsk næringsliv
Reiselivsnæringen har svært lave driftsmarginer sammenlignet med det øvrige næringsliv. Overnatting og servering hadde i 2023 henholdsvis 3,6 og 2,7 prosent driftsmargin.
Med unntak av camping har lønnsomheten i reiselivet ligget under norsk næringsliv som helhet i alle år siden 2013. Dette skyldes blant annet høyt behov for bemanning. I 2023 gikk lønnsomheten litt ned for hotell og servering, mens opplevelsesbedrifter opplevde noe økt lønnsomhet.
Det er store variasjoner mellom ulike fylker. Innlandet og Troms hadde høyest lønnsomhet i 2023, mens Telemark hadde lavest lønnsomhet. Den høye lønnsomheten i Innlandet skyldes hovedsakelig opplevelsesbedrifter, som alpinsentrene. Hotellene i Innlandet hadde i 2023 en driftsmargin på 0. Dette kommer frem i Lønnsomhetsanalyse for reiselivsnæringen i 2023.
Stor andel av driftskostnadene går til lønn
Reiseliv er en næring som trenger mange ansatte. Lønnskostnadene i reiselivet utgjør en større del av de totale driftskostnadene enn de fleste andre næringer. Overnatting og servering har dobbelt så høy andel utgifter til lønn enn landsgjennomsnittet. I 2023 utgjorde lønnskostnadene 37 prosent av totale driftskostnader.
Særlige utfordringer i servering og uteliv
Serveringssteder opplever kraftige utfordringer, grunnet høye renter og øvrige kostnadsøkninger som ikke er mulig å kompensere i økte priser. Mange har også fortsatt etterslep etter pandemien.
I NHO Reiselivs medlemsundersøkelse svarer nesten halvparten av bedriftene at gjestene legger igjen mindre penger enn tidligere. De sparer særlig på alkohol og menyvalg som kaffe og dessert. Det er også en trend at bookingene kommer senere enn før, noe som gjør det vanskeligere for bedriftene å planlegge og sikre lønnsom drift.
Turistskatt bekymrer – kan føre til konkurser
Regjeringen har foreslått en turistskatt, som gir kommunene mulighet til å ta inntil 5 prosent skatt fra overnattingsbedrifter. Forslaget skal etter planen behandles av Stortinget i løpet av våren. Verken Sverige, Danmark eller Finland har en slik skatt, og det er ingen tvil om at en turistskatt vil svekke norske reiselivsbedrifters konkurranseevne mot utlandet.
Kommuneøkonomien i Norge er dårlig, og det er grunn til å tro at mange kommuner vil omfavne muligheten til ekstra inntekter. Det er ikke rom for å la gjestene ta denne kostnaden, fordi hotellene fra før priser rommene etter hva markedet er villig til å betale. Turistskatten vil derfor slå direkte inn på hotellenes bunnlinje. Når vi vet at gjennomsnittlig driftsmargin for hotellene er på 3,6 prosent, vil en slik skatt medføre at mange hoteller går fra pluss til minus. Flere hotelleiere har vært åpne om at de frykter konkurser dersom skatten blir innført slik den er foreslått.
Høy lønnsøkning for identiske personer
Reiselivet består av to typer arbeidstakere: den ene gruppen er de som har vært ansatt over tid i næringen, såkalte “identiske personer”. Den andre store gruppen består gjerne av unge eller sommervikarer – arbeidstakere som kun er innom bransjen i kort periode. I 2024 var 58 prosent av de ansatte identiske personer, altså personer som har vært ansatt mer enn ett år.
Det er positivt at vi har en såpass stor andel unge i vår bransje, da det bidrar til at mange får et første møte med arbeidslivet. Samtidig er det den gruppen arbeidstakere som jobber i bransjen i flere år som vi ønsker å ta spesielt godt vare på.
De som hadde jobbet i næringen i mer enn ett år i 2024 fikk 6,3 prosent i lønnsøkning. I snitt fikk ansatte i reiselivet en økning på 5 prosent, mens snittet for alle næringer var 5,2 prosent.
Det er naturlig at det er de som har jobbet lenge i næringen som løftes mest, og det er en villet utvikling at de som har vært ansatt lenge får en positiv lønnsutvikling.
