Hotell med beliggenhetsgaranti

For seks år siden er en eventyrlysten nordmann på fjelltur på Europas tak - Kaukasus. Rundt ham strekker fjelltoppene seg 5000 meter opp i været. Han grubler på en vill idé og ender etterhvert opp i en liten fjellkirke uten tak. Han ser opp på skyene som glir rundt over seg. Når han går ut igjen har han bestemt seg - han skal bli hotelleier i Georgia for 13.000 kroner. Mer om det senere. (Saken fortsetter under bildet)

En gjørmete firehjulstrekker svinger og spretter seg fram de siste meterne til Grand Hotel Ushba. Høyt der oppe bak det lysegule to-etasjes murhuset som kommer fram i skodda skal fjellet Ushba ligge. 4710 høydemeter med effektiv grense mot Russland som ligger på den andre siden. Russland, Georgias gamle allierte i Sovjettiden. Nå deres ferske fiende fra den korte krigen i 2008. I dag er alt vi kan skimte i skodda en høy og tynn skikkelse som kommer fram på trappa for å ønske Hotell- & restaurantmagasinet velkommen.

Lang reise

Vestfoldingen Richard Bærug (51) har drevet hotellet siden 2010, året etter at han fikk sitt livs store mulighet. Men før han forteller om møtet som forandret alt vil han vise oss vei opp trappa til et av hotellets lyse og pene 13 rom, mens han lover oss en deilig hjemmelaget suppe til middag. Mat og en god seng kan komme godt med etter reisen fra Norge. Nordmenn som vil besøke høyfjellshotellet i Svaneti i Georgia må nemlig reise både langt og lenge. (Saken fortsetter under bildet)

Vi har flydd til den georgiske hovedstaden Tbilisi, sittet fem timer på et togsete og til slutt humpet med minibuss opp smale og svingete fjellveier pepret med steinsprang.

– Værsågod! Hjemmelaget svansk borsj, smiler Richard nede i hotellets eneste fellesrom.

Det er godt og varmt, en liten vedovn mates jevnlig av både ansatte og gjester. Gjennom døråpningen inn til det lille kjøkkenet kan vi skimte kokka Meri ved storebroren til den andre vedovnen. På den tilberedes stort sett alt av mat som serveres på hotellet. Og 80 prosent er økologisk produsert på gården som tilhører hotellet. Vi får påfyll av suppa og må etterhvert motvillig innrømme at vi er mette. Det passer nå godt å finne ut mer om hvordan en mann fra Vestfold ble hotelleier i en tidligere Sovjet-republikk ved Svartehavet.

Tomt hus ble hotell

Forklaringen starter altså med en fjelltur i 2009. Richard hadde lenge tenkt på å ta en fjelltur i høyfjellene i Svaneti. Vel framme viste det seg å være umulig å få tak i en lokal fjellfører til å vise seg rundt. Ingen av guidene tok telefonen.

Til slutt svarte Levan Argvlian i den andre enden. Flaks. Etter å ha sett på fossefallene nedenfor Ushbabreen sammen spør Richard hva fjellføreren ellers sysler med. Levan forteller at han og familien har et hus stående tomt som de ønsker å gjøre om til hotell, men at de mangler kapital. Hvor mye, spør Richard. Svært mye er svaret. Richard spør igjen og får til svar at de mangler hele 3.000 georgiske lari. Etter en tenkepause i en takløs fjellkirke blir Richard hotellinvestor for 13.000 norske kroner. En avtale skrives på et ark fra en kladdebok og penger tas ut i nærmeste minibank - fire timer unna med buss. Med ett er nordmannen hotelleier! (Saken fortsetter under bildet)

– En slik sjanse ville jeg neppe få igjen seinere i livet. Det har gått med litt mer penger etter hvert til oppussingen, men det er det verdt. Jeg har aldri sett en vakrere beliggenhet for et hotell i hele verden, forteller Richard fornøyd.

Mer enn bare et hotell

Dagen etter Hotell- & restaurantmagasinets ankomst er hotelleieren travelt opptatt med å arrangere skirenn for bygdas barn og ungdom. Skisport var tidligere utbredt i Svaneti, men har mer eller mindre forsvunnet. Richard har satt seg fore å gjøre noe med dette - med brukte ski og skisko som han har samlet inn fra Norge. Mange av bygdas gutter har møtt opp denne dagen og innsatsen er stor til tross for at skiene kanskje ikke har riktig lengde og at flere må dele på de samme skiskoene.

– Vi tar en del av overskuddet vårt og fører det tilbake til lokalsamfunnet ved å støtte skikonkurranser og terrengløp samt å merke turløyper. Å bare skulle drive hotellet ville trolig ikke vært det helt store for meg, forteller Richard. Senere på kvelden samles alle deltagerne på hotellet og det deles ut medaljer under stor applaus fra de andre gjestene.

Skrev bok

Richard har selv gått mye på ski i Svaneti etter at han slo seg til der. Han og hotellkollegaen Sjakå Margian er trolig de eneste som har gått Svaneti rundt til fots og på ski. Turen har de skildret i boka «Det ukjente eventyrlandet i Europa» som kom ut i år. På over 300 sider skildrer de vakre fjell, gjestfri lokalbefolkning, slit og gleden ved å lykkes med målet de satte seg. Mange av gjestene som kommer til hotellet har også planer om å gå i fjellet - til fots eller på ski. Richard er gjerne med gjestene ut på tur.

– Enkelte av gjestene ønsker å ha en fjellfører, og det er deilig å komme ut i det fri etter et par dager innendørs. Andre går alene på noen av de 12 merkede turløypene fra hotellet. Atter andre liker å gå fra bygd til bygd, overnatte hjemme hos folk, på lokale gjestgiverier, på setre høyere opp i fjellet eller i telt. Da er boka jeg har skrevet en nyttig kilde med kart, løypebeskrivelser og mer.

På tur med hotelleieren

Neste morgen er ullteppet som dekket himmelen da vi kom dratt vekk. Utsikten fra hotellrommet er mildt sagt slående idet vi svinger beina ut av senga og drar gardinene til side.

– Folk får rabatt hvis de kan bevise at de har bodd på et hotell med en vakrere beliggenhet. Foreløpig har ingen fått noen slik rabatt, forteller Richard selvsikkert.

Vi skjønner hva han mener. Bak det vesle hotellet tårner det seg opp et voldsomt skue. Fjellet Ushba strekker seg både oppover og bortover til alle sider omtrent i det uendelige!

Det er en spent gruppe med nordmenn som denne dagen skal ut på skitur sammen med Richard. Turen starter fra hotellet, bortover jorder, gjennom landsbyen og forbi kyr som står fritt og midt i veien for oss. Over det hele troner fjellet Ushba mot knallblå himmel. En kan bli andektig av mindre. Men man får testet formen om man skal holde tritt med hotelleieren - spesielt nå som vi legger landsbyen bak oss og begynner å stige oppover mot tregrensa og toppene over. Det er knapt pust igjen til å lure på hva hotelldriften betyr for høyfjellsbygdene i Svaneti.

– Da vi startet opp hotellet i 2010 var det foruten oss kun et par - tre mer seriøse overnattingssteder i dalen. Nå regner jeg med at det finnes mellom 50 og 60. Reiseliv har seilt opp som den viktigste inntektskilden for svært mange familier og hotelldriften gir store ringvirkninger. Er det for eksempel mange gjester hos oss settes naboene våre i sving ved sine gryter for å få mettet alle hotellets munner, svarer Richard.

Kan utvide

Han er i god form og går gjerne først for å brøyte spor for gjestene. Men hva er det så som er så grand med Grand Hotel Ushba?

– Vi er et hjemmekoselig hotell. Vi har ikke mer enn 13 rom og kan ikke huse mer enn 35 personer til samme tid, så det var med et glimt i øyet at vi kalte hotellet Grand. Vi har snakket om å utvide til 20 rom. Jeg tror det er omtrent det maksimale for ikke å miste den hjemmekoselige og personlige følelsen som folk setter så stor pris på. Slik sett vil vi nok aldri bli noen stor pengemaskin, men det er heller ikke målet. Det er bedre at hotellet skaper trivsel både blant gjester og ansatte, og at vi jobber med å gjøre kvaliteten på hotellet enda bedre heller enn å utvide kapasiteten.

Men det lokale Grand Hotel har ikke TV, lysene blinker og veien er gjørmete.

– Vi har ikke fjernsyn eller radio, men vi har et langsomt trådløst internett. Gjørmete veier og usikker strøm er en del av pakka ved å reise til Svaneti. Mange synes det bare er romantisk og sjarmerende med en middag med stearinlys. Ønsker man asfalterte stier i fjellet og alltid strøm er nok ikke Svaneti reisemålet, svarer Richard.

Den populære utlendingen

De siste årene har hotellet hatt flest gjester fra Japan, USA, Tyskland, Latvia, Georgia og Norge. Først og fremst kommer det folk som ønsker å gå fotturer i fjellet, deretter de som ønsker å gå på skiturer til fjells. Noen fjellklatrere kommer også. En hel del kommer bare for å beundre den flotte naturen, nyte georgisk vin og spise nydelig svansk mat.

– Vi har i underkant av 2000 gjestedøgn i året og er fornøyde om vi har en beleggsprosent på 50 – 60 % i sommerhalvåret. Vintersesongen begynner å ta seg opp, men det er først og fremst tiden rundt nyttår og mars som er godt belagte på vinteren, sier den norske eieren.

Om sommeren er det sju – åtte personer som jobber på hotellet, i vintersesongen omtrent halvparten.

– I alt er vi fem eiere, alle de andre er lokale svanere. Jeg eier 30 %, og det at jeg ikke er majoritetseier tror jeg virker positivt inn på hvordan jeg har blitt mottatt i bygda og landsdelen. Jeg blir oppfattet som en samarbeidspartner og ikke en dikterende utlending. Alle dører har vært åpne fra dag én og alle har tatt godt og varmt imot meg - utlendingen, forteller Richard.