KRONIKK: Reiselivet skal vokse – med Universitetet i Stavanger på laget

Dette er en kronikk er sendt inn av Virke Reiseliv og NHO Reiseliv, og representerer ikke Hotellmagasinets syn

Reiselivet er en viktig næring for Stavanger og landet for øvrig med mange tusen besøkende hvert år fra både inn- og utland. Nærmere syv tusen personer jobber i reiselivet bare i Stavanger kommune, og dersom man regner med indirekte næringer er tallet betraktelig høyere. 

Ringvirkningene av reiselivet strekker seg dessuten langt utover egen næring, og bidrar til levende lokalsamfunn, bolyst og attraktive arbeidsplasser. Regjeringen har definert reiseliv som en prioritert eksportnæring, og det er store forventninger til næringen. Prognosene tilsier en omsetningsvekst på snaue 70 prosent blant utenlandske turister fram mot 2030.

Stort behov for kompetente ansatte

Skal reiselivet klare målsettingen om en bærekraftig vekst, er det avgjørende at næringen sikrer tilgangen på kompetentente medarbeidere. Og selv om bemanningssituasjonen heldigvis har bedret seg siden pandemien, viser undersøkelser at reiselivsnæringen fremdeles har et udekket behov for arbeidskraft. 

Blant annet viser NHOs Kompetansebarometer 2023 at 57 prosent av medlemmene i NHO Reiseliv i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov. 40 prosent av medlemmene oppga at de i stor eller noen grad har behov for å rekruttere personer med utdanning på bachelornivå. Det kan blant annet dreie seg om studiene i hotelledelse og reiselivsledelse ved den tidligere Hotellhøgskolen på Ullandhaug.

Lange tradisjoner i Stavanger

Norsk Hotellhøgskole, nå NHS – institutt for ledelse og tjenesteutvikling har lange tradisjoner for å utdanne dyktige medarbeidere til reiselivet, både lokalt og nasjonalt. Og flere av de ansatte har vært sentrale i utviklingen kunnskapsgrunnlag for den nasjonale reiselivspolitikken.

Selv om reiselivet opplever vekst både globalt og i Norge, har søkertallene til reiselivsutdannelser ved høgskoler og universiteter gått nede både i Europa og her hjemme. Vi forstår derfor at norske utdanningsinstitusjoner må gjøre tøffe prioriteringer. Vi mener det er feil å legge ned bachelorstudiene i reiselivsledelse i en tid hvor norsk reiseliv går på høygir, og er ventet stor vekst i årene framover. Selv om deler av studiet er å finne igjen i bachelorgraden "digital serviceledelse" og 'årsstudiet i reiseliv' mener vi dette ikke er tilstrekkelig for næringen.

En stor eksportnæring må også ha en dedikert utdanning

Reiseliv er en av Norges desidert største eksportnæringer, og skal etter hvert være en av næringene som skal bidra til å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å nå dette målet, må vi også ha dedikerte utdanninger. Samtidig vet vi at søkertallene og populariteten til ulike utdanninger varierer, og derfor er vi overbevist om at søkertallene vil snu.

 Om UiS snur i denne saken, vil universitetet være blant ytterst få som tilbyr gradsutdanning i reiseliv, noe som i seg vil gjøre studiene ettertraktet. Dersom studiene nå først forsvinner, frykter vi at det skal mye til for å gjenopprette dem. Det har verken lokalt eller nasjonalt reiseliv råd til.

Audun Pettersen       Kristin Krohn Devold

Virke  Reiseliv           NHO Reiseliv